– Hvalkjøtt mest klimavennlig

Hopp til innhold

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Leder Rolf Hugo Bendiksen i Norges Småkvalfangarlag ble oppgitt da han leste NRK Nordlands sak lørdag om nye funn fra amerikanske forskere, som viser at hundre år med hvalfangst har resultert i mer enn 100 millioner tonn CO2 i atmosfæren . CO₂-mengden tilsvarer utslipp fra 128.000 sterkt forurensende biler som kjører konstant i 100 år.

Les også: Vurderer kommersiell hvalfangst

Forskerne mener at disse utslippene bør være et godt argument for å stanse hvalfangsten.

– Kvasiforskning

– Nå er ikke jeg noen forsker, men jeg tviler sterkt på at CO₂-argumentet holder vann. Det er riktig at hval, som alle levende organismer inneholder karbon. Men jeg tror denne CO₂-en havner i atmosfæren uavhengig om hvorvidt hvalen blir skutt eller dør en naturlig død. Jeg ser de henviser til grønlandshvalen. Da kan jeg fortelle at grønlandshvalen ikke synker til bunns når den dør. Den flyter opp og råtner. Dermed går CO₂ rett ut i atmosfæren, sier Bendiksen.

– Hvalkjøtt mest klimavennlig

Nå vil hvalfangerne slå et slag for hvalkjøtt som miljøkjøttet framfor noe.

– Hvalkjøtt er mye mer klimavennlig enn annet kjøtt. Klimautslippene som genereres ved å produsere hvalkjøtt er hele ni ganger mindre enn ved lammekjøtt og åtte ganger mindre enn ved storfe. Også produksjon av kylling og svin skaper langt mer CO₂, henholdsvis halvparten og en tredjedel mer, sier Bendisken og henviser til en undersøkelse utarbeidet av Høge Nord Alliansen i 2007.

– Det viser at folk kan spise hvalkjøtt med god samvittighet.

Les undersøkelsen her: Klimagassutslipp fra hvalkjøtt

Lavere enn annet kjøtt

Undersøkelsen dekker åtte av Norges 30 hvalfangstskip, og ifølge tallene avga disse 885 tonn CO₂ grunnet brenning av diesel i løpet av 2007. Det ga 461 tonn hvalkjøtt, og et gjennomsnitt på 1,9 kilo utslipp per kilo kjøtt, altså langt lavere enn de mer tradisjonnelle kjøttslagene. Dessuten krever for eksempel kuhold bruk av traktorer, ploger og kunstgjødsel. I tillegg produserer kyrne metangass gjennom fordøyelsen.

Sliter med å selge kjøttet

Bendiksen mener det er viktig at denne informasjonen kommer fram nå som næringa sliter med å få solgt kjøttet sitt.

Les også: - Kvalkjøttet må opp og fram

– Vi har ikke greid å tilpasse oss den nye måten å distribuere mat på. I utgangspunktet er det ingen forskjell på å selge hvalkjøtt og Pizza Grandiosa. Mens hvalkjøttet tidligere ble solgt i små ferskvarebutikker, handler alt i dag om å få innpass hos de fire store matvarekjedene. Står man ikke på godfot med ICA, Rema, Coop og Norges-gruppen har man ikke en sjanse. Vi er ei lita næring med små midler, sier Bendiksen.