– Har aldri opplevd lignende skader

Hopp til innhold

– Dette er en eksepsjonell situasjon. Slike skader som dette har jeg aldri sett før. At de gjør så store skader som forlagrene er helt nytt. Det har jeg aldri hørt om tidligere, sier Marit Dyrhaug, rådgiver i Norsk landsbruksrådgivning Helgeland.

I fjor høst fortalte NRK at vånden invaderte flere øyer på Helgeland og gjorde store ødeleggelser på hager og åkre.

I vinter har vånden gått til angrep på rundballer bøndene har liggende ute.

– Jeg har ikke turt å tenke på hvor mye jeg taper økonomisk på grunn av vånden, 100 mål jord må såes på nytt i tillegg til alle rundballene som er ødelagt, fortviler sauebonde Steinar Hoff.

Finnes ingen mirakelkur

– Dette er en katastrofe. At vi har så store skader både på marka og på forlagrene gjør situasjonen både spesiell og vanskelig, slår Dyrhaug fast.

I dag møtte Dyrhaug Alstahaug kommune og bøndene som er rammet for å gi råd om hvordan de kan begrense skadene fra jordrotta. Men de vil bli plaget i flere år, og noen mirakelkur finnes ikke.

– Vi har få metoder for hvordan vi kan bekjempe vånden. Vi kan prøve å forebygge litt. Man kan prøve å så i på nytt for å sikre avlinger til neste år. I tillegg håper vi at erfaringene fra denne vinteren gjør at vi skal unngå de samme skadene på rundballene til neste vinter, sier Dyrhaug.

Vil kreve erstatning

Bøndene som er rammet får ingen erstatning for skadene vånden har gjort. Ifølge Landbruksdirektoratet er det nemlig bare skader som er forårsaket av klimatiske forhold, for eksempel vinterskader og vanskelige vekst- og innhøstingsforhold, som kan gi rett til erstatning.

– Kommunen vil be Landbruksdepartementet om å gi en ekstraordinær erstatning ettersom dette er en så dramatisk situasjon. Spesielt for de yngre bøndene som har mye gjeld og har det tøft økonomisk, sier Hans Løvmo, landbrukssjef i Alstahaug.

– Dette er en veldig spesiell situasjon og det kommer ikke inn under vanlige ordninger.
Jeg støtter fullt landbrukskontoret fullt ut at her må man prøve å finne et unntak for reglene ettersom dette er en så spesiell situasjon, sier Marit Dyrhaug.

Vånd (Jordrotte/Vannrotte)

Vånd, også kalt vannrotte eller jordrotte, Arvicola terrestris, er en gnagerart i hamsterfamilien.
Smågnager med varierende pelsfarge, fra gråbrun, mørkt rustbrun, svartbrun til nesten svart. Den har små ører. Kroppslengden kan bli over 20 cm, halen opptil 13 cm, vekt 65–235 gram.
Våndens nærmeste slektninger i Norge er markmus og fjellmarkmus. De er ganske like av utseende, men skilles enkelt på størrelsen.
Vånden er selve gravespesialisten blant norske smågnagere. Den lager store gangsystemer som også kan inneholde både bol og egne rom for lagring av mat. Den graver også ganger i selve markoverflaten, og disse kommer ofte til syne når snøen smelter om våren.
Vånden er en glimrende svømmer og kan være under vann i ett minutt av gangen. Hvis den blir skremt når den sitter ved vannkanten og spiser, kan den kaste seg i vannet og forsvinne.
Vånden er først og fremst planteeter, selv om den av og til kan ta litt insekter og andre smådyr. I sommerhalvåret spiser den svært gjerne vannplanter, i tillegg til mange andre grønne planter. Om vinteren er røtter og rotknoller den viktigste føden.
I et matlager som var samlet sammen av vånd, ble det i ett tilfelle funnet hele 35 liter poteter, og i et annet tilfelle fant man 20 liter løvetannrøtter.
Vånden kan også helt spise opp røttene på busker og trær, som da nærmest blir stående igjen som som kjepper som noen har stukket ned i bakken.
På samme måte som markmusa kan den også ringbarke trær på den nederste delen av stammen. Når man så tar med at dens omfattende graveaktivitet nesten helt kan underminere enger, beitemarker og hager, forstår man at våndens virksomhet ofte er upopulær hos mennesker.
Forekommer i kulturlandskap, men også langt fra dette, og da særlig i tilknytning til vann. Utbredt over nesten hele Europa og store deler av Asia. I Norge finnes den over nesten hele landet, helt opp til de lavere deler av høyfjellet. Forekommer også på øyer langs kysten.