– Glem hjemflytterne, sats heller på arbeidsinnvandring

– Norske utkantkommuner må i større grad ha fokus på innvandrere hvis de ønsker befolkningsvekst, i stedet for å fokusere på hjemflyttere, sier seniorrådgiver i Distriktssenteret, Halvor Hilmersen.

Han opplever at kommuner som ønsker tilflytting kun har fokus på å få ungdommer til å flytte hjem, i stedet for å se potensialet i innvandrerne.

– Jobber mot feil grupper

– Det er et faktum at veldig mange kommuner jobber med å få ungdom til å flytte hjem. Men det er ikke så mange av dem. Kommunene bør heller jobbe med familiegjenforening for flyktninger og EØS-innvandrere.

Den tidligere varaordføreren i Nesna på Helgelandskysten vet hva han snakker om. Som politiker jobbet Hilmersen aktivt med å få polske familier til å flytte til kommunen. I løpet av få år kom 70 polakker.

Karina Pyrzak flyttet med mann og to barn til Nesna for fem år siden.

– Det beste med Nesna er stillheten og roen her. Barna er trygge, vi kan sende dem alene på skolen. De kan gå hjem alene og leke ute uten at vi trenger å være redde for dem. Det er helt utenkelig å gjøre noe sånt i Polen. Selv etter mange år i Norge, synes jeg fortsatt at dette er utrolig, sier hun til NRK.

Flyktninger og arbeidsinnvandrere

Befolkningsnedgang på starten av 2000, har blitt snudd til befolkningsvekst for den lille nordlandskommunen, takket være polakkene og bosetting av flyktninger.
Nå jobber Hilmersen som seniorrådgiver i distriktssenteret, og prøver å åpne øynene for utkantkommuner som bare har fokus på hjemflytteren.

– Det bor mellom 5000–6000 flyktninger i norske mottak som har fått oppholdstillatelse, men ikke bostedskommune. Disse menneskene vil flytte til en kommune. Men dette er ikke fokuset til norske kommuner, de vil heller ha hjemflyttere.

• Les også: Gintaras fraråder landsmenn med høy utdanning å reise til Norge

KS: – Innvandring løsningen

En av dem som har jobbet mest med temaet arbeidsinnvandring i Nordland de siste årene er Tom Pettersen.

Seniorrådgiveren i KS mener at med de rette grepene kan innvandring være løsningen på problemet med rekruttering av kompetent arbeidskraft.

– Når vi går «Kom hjem-kampanjer» i sømmene ser vi at de kommunene som ikke har et opplegg for dette får like mange hjemflyttere som de som jobber aktivt for å få ungdom til å flytte hjem. Med mindre man har veldig mye ressurser å sette inn, er ikke dette den rette strategien, sier Pettersen.

Hans råd til kommuner som vil ha flere innbyggere, er å lage en analyse over behovene av arbeidskraft de neste fem-ti årene, slik at man finner ut hvilke yrkesgrupper man er mest i beit for.

Felles for de fleste norske kommuner er behovet for helse- og omsorgspersonell.

– Se til Filippinene

– Her er det ikke så lurt å bare se innenfor EØS-området. EØS-borgere er nemlig de første til å flytte hjem igjen dersom det blir bedre tider i hjemlandet, sier Pettersen.

Det finnes det mange eksempler på, blant annet med islendere som kom til Norge under finanskrisa, men som dro tilbake da det ble bedre tider på Island.

– I Sverge annonserer kommuner med «norske» lønninger for å få svenske sykepleiere hjem. I dag finnes det flest ledige hender og hoder i Asia, for eksempel på Filippinene, sier Pettersen.

Sykepleiermangelen er global, og Filippinene er det landet i verden som produserer flest sykepleiere. De siste årene har det blitt gitt autorisasjon til flere tusen filippinske helsefagarbeidere. I Norge bor det nå cirka 11.000 filippinske innvandrere.

Men norskopplæring og jobb er ikke nødvendigvis nok for å få arbeidsinnvandrere til å bli i Norge.

– Den som ikke trives, vil etter hvert flytte på seg. Man må oppmerksomhet på ektefeller og barn. Hele familien skal trives og bli aktive samfunnsborgere, sier Tom Pettersen i KS.