– Frigjøringen av Narvik markerte starten på solidariteten Nato er tuftet på

Kronprins Haakon, forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) og 1.300 inviterte gjester er på plass i Narvik under den storstilte markeringen av 75-årsjubileet for frigjøringen av byen 28. mai 1940.

– Dette er en veldig viktig begivenhet og en viktig del av de nasjonale markeringene vi gjør i år. Det markerer både en viktig historisk hendelse og det representerer starten på noe nytt; nemlig at vi kjempet skulder ved skulder sammen med blant annet franske, polske og britiske soldater. Dette var noe av det som dannet grunnlaget for den alliansetilhørigheten vi har i Nato i dag, sier Søreide til NRK.

Harde kamper i to måneder

Mens styrker i Sør-Norge kapitulerte etter kort tid, var nordnorske avdelinger de eneste som førte større offensive operasjoner mot invasjonshæren. I to måneder pågikk det harde kamper i og rundt den viktige malmbyen i nord. 35.000 norske og allierte soldater deltok, og 8.500 mistet livet.

Roser polakkene

Forsvarsministeren trekker fram den sentrale rollen de polske frivillige hadde under de to måneder lange kampene. Den polske eksilbrigaden, som besto av flyktninger og polakker bosatt i Frankrike kjempet hardt i Narvik.

Etter tyskernes invasjon av hjemlandet i september 1939 var polakkenes kampmoral høy.

– Det var 5000 polske soldater her i 1940, og jeg ser fram til å markere denne dagen sammen med våre nære allierte, sier Søreide.

• Les også: – Stemningen var nervøs. Den første av oss som falt, ble skutt av sine egne

Fikk endelig krigsmedalje

Narvik viste seg fra en regntung side da høytidelighetene startet på torget torsdag morgen. Delegasjoner fra Frankrike, Polen og Storbritannia var også til stede. Gatelangs i Narvik sto over 800 soldater fra Brigade Nord oppstilt under seremonien.

Krigsveteraner fra både Norge og Polen som deltok i de harde kampene, mottok regjeringens minnemedalje for sin innsats under en seremoni på torget i Narvik sentrum.

Kronprinsen spurte de frammøtte om de frøs, men spørsmålet ble gjengjeldt med optimistiske smil.

Det ble et følelsesladet øyeblikk veteranene mottok medaljene.En av dem var Ivan Vanje, som i NRK-serien Alliert og alene fortalte om hvordan han sammen med franske fremmedlegionærer deltok i gjenerobringen av Narvik.

(artikkelen fortsetter under)

– Dette er en stor og viktig dag. Det er også godt å tenke på at vi ikke er alene på denne dagen. Franske, polske og engelske soldater kjempet sammen med oss den gang. De er her også i dag, sier krigsveteran Ivan Vanje (97).

Han fikk hilse både på kronprinsen og forsvarsministeren under utdelingen.

– Jeg har tidligere hilst på kong Harald tre ganger, og håper det blir tid til å snakke litt med kronprinsen senere i dag. Det vil jeg sette stor pris på, sier Vanje.

Det er mange minner som strømmer på i dag – 75 år etter at Vanje og kameratene jaget tyskerne ut av Narvik.

– Det var både glede og sorg da vi inntok byen, forteller 97-åringen.

Lillesøsteren truffet av granat

Både den 28. mai og de påfølgende dagene sendte tyskerne voldsomme bomberegn mot byen, før de selv måtte flykte. I et av bombetoktene omkom 35 mennesker, mens 165 bygninger i sentrum ble totalt ødelagt.

En av de drepte var Vanjes søster Inger, som sammen med to venninner var dratt inn til Narvik for å sjekke om huset var intakt.

Vanje vil ikke være med på at regjeringens minnemedalje kommer for sent.

– Jeg har fått mine medaljer. Dette var en ekstra utmerkelse som kan vise slekta hva jeg har vært med på.

Narvik et glemt kapittel

Narvik var i to måneder sentrum for verdensnyhetene. I tiårene etter krigen var Narvik muligens Norges mest kjente by i utlandet på grunn av slaget.

Flere norske historikere mener at krigshandlingene i Narvik er underkommunisert og glemt i norsk krigshistorie. I storverket Norge i krig ble Slaget om Narvik viet 10 av 2.100 sider. Totalt ble 272 krigsdeltakere dekorert med krigskorset, men det var kun en Narvik-deltaker som fikk medaljen – på vegne av dem alle sammen.

Ivan Vanje deler oppfatningen, men håper og tror at minnemarkeringer som dette kan bidra til at Slaget om Narvik kommer inn i skolebøkene.

– I årene etter krigen var det lite oppmerksomhet rundt det som skjedde i Narvik. Men etterhvert som det ble skrevet bøker om kamphandlingene, økte oppmerksomheten. Men innsatsen her bør inn i skolebøkene også, mener veteranen.

Vanje mener det fortsatt er mye lærdom å trekke av det han og medsoldatene opplevde for 75 år siden.

– Hevn er en naturlig tanke når du blir utsatt for grusomme handlinger. Det har jeg aldri syntes var en god løsning. Det har vært mange krigsmarkeringer i Narvik, men vi veteranene har alltid lagt ned blomster også på de tyske gravene, sier han.

– Fred og frihet kommer ikke gratis

Forsvarsministeren mener både denne og andre markeringer dette året er viktig for å minnes innsatsen som ble lagt ned i 1940.

• Les også: Derfor ble krigshandlingene i nord fortiet og glemt

– Mange både på norsk og alliert side la ned store ofre for at Norge er et fritt land. Jeg pleier å si som Gunnar Sønsteby; den som tror at fred og frihet kommer gratis må tro om igjen. Det ligger veldig mye sannhet i det. I en del av vår nære historie måtte vi kjempe hardt for den freden og friheten vi har i dag. Det synes jeg er viktig å minnes.

– Viktig gjenerobring

Søreide understreker at gjenerobringen av Narvik for 75 år siden er en viktig del av norsk krigshistorie.

– Både fordi det var det første store nederlaget for Nazi-Tyskland. Men hendelsen er også viktig for den solidariteten vi i dag opplever i dag i NATO.