Hopp til innhold

– Forbruket vårt nuller ut effekten av store klimatiltak

Nordmenn kjører rundt i elbiler, kildesorterer og bruker sparepærer. Men hva hjelper det når vi stadig kjøper mer og mer?

Nordmenn kjører rundt i elbiler, kildesorterer og bruker sparepærer. Men hva hjelper det når vi stadig kjøper mer og mer?

Et eksempel på søppel som ble funnet under Strandryddedagen for et par år siden.

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

Siden 90-tallet har vi nordmenn fått mindre tro på at vi selv kan gjøre noe for å påvirke miljøutfordringene. Samtidig stoler vi mer på at teknologien skal berge miljøet.

Plast, skosåler og ski er noe av det som ligger spredt utover den billedskjønne stranda på Skjelstad nord for Bodø. Beate Venaas Røkke fra Salten Naturlag er en av dem som forsøker å rydde opp.

Lederen i Salten Naturlag, Beate Venaas Røkke

Lederen i Salten Naturlag, Beate Venaas Røkke.

Foto: Iris Salten

– Det er helt utrolig hvor mye søppel som er her. I løpet av en drøy halvtime har vi samlet sammen en hel masse, sier hun oppgitt.

Oppryddingen er en oppvarming til den nasjonale strandryddedagen 7. mai. Totalt ble det fjernet 244 740 kilo med avfall i fjor, noe som var en økning på hele 85 prosent sammenlignet med 2014.

Og kanskje trenger man også å rydde litt opp i holdningene til mange nordmenn.

For siden 90-tallet og frem til i dag har nordmenn fått mindre tro på at vi selv kan gjøre noe for å bedre miljøet. Vi er også mindre villig til å kutte i eget forbruk, noe som belaster miljøet, viser statistikk fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Tror teknologien vil redde oss

Forsker Gunnar Vittersø i SIFO synes det er bekymringsfullt at vi har blitt så tilfredse med oss selv.

– Myndigheter og andre forteller oss at teknologien kan redde oss, at vi kan finne nye teknologiske løsninger som gjør at samfunnet som helhet blir mer miljøvennlig. Det gjør kanskje at vi som forbrukere føler et mindre ansvar for å gjøre noe selv, sier han.

Søppel i Lofoten

Søppel langs en strand i Lofoten.

Foto: Bo Eide

Ikke nok med det. Effektene av de tiltakene vi faktisk gjør – som å kjøre rundt i elbil, kildesortere og sitte i rom som er opplyst med sparepærer – blir spist opp av at vi stadig kjøper mer ting og tang.

Tall fra SSB viser at private husholdninger i gjennomsnitt brukte 436.000 kroner på varer og tjenester i 2012. I 1958 var tallet knapt 129.000, omregnet til 2012-kroner.

Blant annet har nordmenns klesforbruk økt med 70 prosent de siste 20 årene.

– Vi har hatt en formidabel forbruksvekst. Tiltak som å effektivisere produksjonen og gjøre produktene mer miljøvennlige blir spist opp at vi faktisk øker forbruket vårt på andre områder.

– Med andre ord nuller forbruket vårt ut effekten av store klimatiltak, konkluderer Vittersø.

Belaster miljøet

Mye av det vi kjøper belaster altså miljøet, både gjennom produksjon, transport og ved at det til slutt ender opp som avfall. Og da i verste fall ute i naturen.

Samtidig som vi har lagt mer av klimaansvaret over på politikere og næringsliv, har vi også fått større tro på at teknologi kan redde klimaet. Men kan det egentlig det?

– Vi må nok tenke begge deler. Både det å finne nye teknologiske løsninger, men samtidig tenke over noen av konsekvensene av det økte forbruket, avslutter forskeren.

Rydding av strand i Bodø

I Bodø «tyvstartet» man på årets store strandryddingsdugnad i går.

Foto: Iris Salten