– For mye jobb med norsk klippfisk

– Tidligere hadde vi rekordhøye 90 prosent markedsandel i Brasil. Nå har tallet sunket til 50, forteller fiskeriutsending Johnny Håberg i Norges Sjømatråd på telefon fra Brasil.

Så mye som en tredjedel av den norske klippfisken ender opp på brasilianske matfat, og VM-nasjonen er Norges viktigste mottaker av salt- og klippfisk.

25.685 tonn klippfisk ble eksportert til Brasil i fjor. Håberg forteller at det over mange år har vært en vekst i totalmarkedet, men at Norge ikke har fått være med på den veksten.

– Det er skremmende å se hvor fort utviklingen har gått. Vi har mistet store markedsandeler over en periode på bare fem til seks år, fortsetter han.

– Har ikke tid

Grunnen skal være økt velstand og en travlere hverdag for befolkningen i landet. De har dårligere tid, og velger i stedet produkter som er ferdig utvannet og som kan forberedes på 20 minutter.

– Det har kommet nye produkter på markedet, som er ferdig opprevet og lettere for konsumenten å tilberede. Norge har ikke holdt tritt. Og det har rett og slett med at vi ikke har noen måte å produsere dette på i Norge som lar seg forsvare kostnadsmessig.

Løsningen kan være å automatisere arbeidsprosesser og jobbe med produktutvikling, mener Håberg.

– Et lavkostland kan kanskje ta produksjonen. Norge må henge med, ellers kan vi miste flere markedsandeler.

• Les også: – Eventyrlig vekst for norsk sjømat

– Ønsker mer «bekvemmelige» produkt

Forsker Finn-Arne Egeness ved Nofima i Tromsø stiller seg bak uttalelsene.

– Tradisjonelt har mye av klippfisken i Brasil blitt spist i forbindelse med høytider. Og da har tilberedningen av klippfisken vært en naturlig del av forberedelsene til måltidene. Med økt kjøpekraft ser vi at forbrukeren nå velger sin bacalao oftere, og har da ikke like god til å tilberede maten.

Kunden ønsker mer «bekvemmelige» produkt, sier Egeness.

– Det vi ser med klippfisk og torsk er at de møter stor konkurranse fra ferdig, utvanna klippfisk som er skåret opp i porsjonsbiter produsert i Portugal eller Kina.

Også inntog av andre «billigere» fiskeslag, som alaskatheragra (alaska pollock), har skapt stor konkurranse for den norske klippfisken.

– Fortrinnet til alaska pollock er at fisken er billigere og har en lysere farge. At fargen er lys har vist seg å være et viktig kjøpskriterium når brasilianske forbrukere skal velge klippfisk.

– Kan miste markedet

På sikt ser forskeren for seg at den norske sjømatnæringa må ha et større fokus på produktutvikling og produkttilpasning, for å imøtekomme kundens ønsker.

– Det som kan være kritisk på sikt, er hvis forbrukeren generelt velger disse mer bekvemmelige produktene på bekostningen av norsk klippfisk. Da vil man få en annen situasjon i markedet hvor man ikke bare taper markedsandeler, men også vil kunne tape hele markedet rett og slett.

– Vi har sett dette på fryst filet i mange år, der Kina har tatt over all produksjon. Vi må ha bevisste strategier for å møte denne konkurransen på klippfisk. Særlig i Brasil, hvor dette kanskje er mest synlig så langt.

Utfordringen for næringa i Norge er at jo mer man videreforedler produktene, jo mer kreves det av arbeidskraft.

– Og arbeidskraft er dyrt i Norge sammenlignet med en rekke andre land. Kanskje må vi investere i produksjonsfasiliteter i utlandet.

– Vi er vingeklipt

Leif Haagensen hos fiskeriselskapet Brødrene Jangaard er klar over utfordringene.

– Det er jo det konsumentene vil ha. Men Norge er ikke i stand til å imøtekomme dette kostnadsmessig. Vi har altfor høye lønninger, og kan ikke tilsette de stoffene som kineserne gjør for å få et bedre utbytte. Vi er vingeklipt, sier han.

Haagensen er dessuten skeptisk til å videreforedle produktene noe mer.

– Det snakkes om at vi må videreforedle fisken mer. Men klippfisk er veldig videreforedlet når den er saltet og tørket i flere måneder. Det er ikke ferskfisk man sender ut av landet.

– Så nye produkter er ikke løsningen?

– Jeg mener man må ha litt is i magen og få mest mulig pris ut av markedet ved å fokusere på kvalitet. Det mener jeg er veien å gå. Vi klarer uansett ikke legge oss på samme linje som Kina. Det har ikke vi lovverk til, avslutter han.