Kriminalomsorgen i flere regioner i landet har måtte kutte i både tilbud og budsjett. Årsaken er blant annet en ny fordelingsnøkkel som har rammet fengselsvesenet i nord spesielt hardt. Siden 2010 har Region nord fått overført 30 millioner kroner mindre.
– Du føler deg som et dyr. Du sitter stort sett innelåst på cella. Det finnes ikke tilbud i fengslet nå, vi er her på oppbevaring. Du blir litt innestengt i deg selv, og det blir mye negativ tankevirksomhet, sier 33-åringen som NRK har møtt i Bodø fengsel.
Han er en gjenganger i Bodø fengsel, hvor han også tidligere har sittet inne for narkotika- og vinningskriminalitet.
Seks av ti har rusproblem
Hver dag opplever ansatte ved Bodø fengsel å være alene på vakt, sier fengselsbetjent Nils Roger Olsen (t.v.).
Foto: Adrian Dahl Johansen / NRKSeks av ti fengelsinsatte på landsbasis er ruskriminelle. Kuttene i Kriminalomsorgen gjør at mange står mange igjen med en soningstid uten behandling. Ruskriminelle får ikke mulighet til å gå videre i livet, og flere sendes ut i friheten mer sint, syk og farlig enn hva de ville vært hvis behandlingen hadde vært der.
– Tidligere var det en rusmestringsavdeling og diverse rusprogram som forberedte deg på løslatelse og ettervern. Jeg har hatt god nytte av disse tilbudene tidligere. I dag har ingen tid til å sette seg ned for å snakke engang. Du får ikke noe produktivt ut av det å sitte i fengsel, sier 33-åringen.
Sintere og farligere
De siste tre årene har Bodø fengsel mistet alle program for å behandle narkotikarelatert kriminalitet. I august aksjonerte de ansatte i fengslet med å begrave stortingsmelding nummer 37 fra 2008, som omhandler kriminalomsorgen i Norge.
Nils Roger Olsen, som er leder i Salten fengselsforening og fengselsbetjent i Bodø fengsel sier at de dårlige soningsforholdene til syvende og sist går ut over samfunnet.
- Les også: Spytter og kaster blod
– Jeg er bekymret for dem som slipper ut og skal bli min og din nabo. Jeg tør påstå at etter at programmene ble lagt ned slipper vi ut innsatte som er mer sint, syk og farlig enn de ville vært dersom programmene hadde vært i virksomhet, sier Olsen til NRK.no.
Frykter for de ansatte
SER UT SOM SPESIALSTYRKER: Fengselsbetjentene måtte kle seg opp i dette utstyret seks ganger i løpet av en helg. De opplever stadig mer uro i fengselet.
Foto: Kåre Riibe Ramskjell / NRKFor de ansatte er frykten voldshandlinger fra ustabile innsatte som ikke får hjelp med rusproblemene sine.
– Må det skje en alvorlig hendelse mot en av våre ansatte før at politikerne får opp øynene for situasjonen i norske fengsler?
Bare det siste året har det skjedd en alvorlig hendelse i snitt annenhver dag i fengslet. Samtidig som fengslet har fått flere voldelige fengslet, har fengslet kuttet tre stillinger og lagt ned tilbudet om åpne soning.
Rasert fengselscelle i Bodø fengsel.– Som regel er det gjort i desperasjon eller sinne, forklarer en fengselsbetjent.
Foto: Bodø fengsel– Vi frykter for vår egen sikkerhet. Alle skift er underbemannet. Hver dag opplever ansatte i fengslet å være alene på vakt. Vi gjør en viktig jobb for samfunnet, men føler oss lite verdt, sier Olsen til NRK.no.
– Har doblet bevilgningene
De innsatte og ansattes beskrivelser av forholdene i Bodø fengsel gjør ikke inntrykk på myndighetene. For bevilgningene til kriminalomsorgen er rekordhøye i 2013, med nesten fire milliarder kroner.
– Kriminalomsorgens budsjett er nær fordoblet de siste åtte årene. Dette tilsvarer en økning på 96 prosent. Til sammenligning har politiet hatt en budsjettøkning på 62 prosent, mens domstolene har hatt en budsjettvekst på 36 prosent i samme periode, sier kommunikasjonsrådgiver Andreas Lorange Justis- og beredskapsdepartementet.
– Det er riktig, men disse midlene har gått til øremerkede tiltak. Fotlenkesoning, nye Halden fengsel, aktivitetsbygg til Oslo fengsel til 140 millioner, sier Nils Roger Olsen.
I 2009 la Kriminalomsorgen om fordelingen mellom regionene. Det medførte mindre penger til region nord.
– Vi i region nord blir tappet for midler. Vi får fem millioner kroner mindre i år enn i 2010, sier Olsen.
Justisminister Grete Faremo (Ap) mener fotlenkesoning vil gjøre problemet mindre.
– Jeg skjønner at det er mange som er utålmodige etter å gjennomføre meldingen og den intensjonen vi har i soninga. Det gjør vi både gjennom soning på anstalt og annen soning, sier hun.
– Driver brannslokking
Da ruskonsulent Rune Røbekk i Bodø fengsel ble ansatt i 2008 var de to ruskonsulenter i full stilling ved fengslet. I tillegg hadde fengslet en psykolog fra Nordlandssykehuset i 75 prosents stilling.
I dag er det bare Røbekk igjen.
– Jeg valgte å bli. De siste tre årene har jeg forsøkt å lappe over funksjonen den andre konsulenten hadde. Men det blir mye brannslokking. De innsatte er mer overlatt til seg selv. Vi har mindre kontakt med dem og færre muligheter til å hjelpe dem. Det er mye kjedsomhet – som er trigger nummer en til russug og negative tanker, sier Røbekk til NRK.no.
Han mener at endringer i et menneskes liv kan starte i et fengsel.
– I fengslet er du edru, nykter og i posisjon til å ta imot hjelp. Jeg føler vi går glipp av en viktig arena. Vi har gode statistikker på at vi kan hjelpe. Mange drar og kommer ikke tilbake til fengslet, sier Røbekk.
Mer celle-soning
33-åringen som sitter i Bodø fengsel er ikke optimist på vegne av de innsatte.
– Jeg er i en søkeprosess til LAR og videre behandlingsopplegg. Jeg håper selvsagt at jeg soner for siste gang, men jeg har statistikken mot meg. Jeg er forberedt på at det skal bli verre før det blir bedre. Jeg har allerede mottatt signaler fra forskjellige hold om at det blir mer cellefengsel i framtida. Det vil si at du bli sittende innelås alene på en celle. Det er ikke bra, sier 33-åringen.
