– Fiskerne mister stadig flere rettigheter

For snart to uker siden oppsto det munnhuggeri da Kystvakten ba fiskerne om å holde seg unna skipet «Håkon Mosby», som skjøt seismikk på fiskefeltene på Andfjorden.

I forkant hadde fiskere, flere miljøorganisasjoner og lokalbefolkningen protestert kraftig mot Universitetet i Bergen og Norges Geologiske Undersøkelse sin seismikkskyting i fjorden mellom Andøya og Senja.

– Fiskerne ble fullstendig overkjørt, sier leder i Andøy fiskerlag Yngve Larsen.

I dag deltar han på årsmøtet i Nordland Fylkes Fiskarlag i Bodø, hvor han håper å få til et vedtak som kan bidra til å hindre nye konflikter i fremtiden.

– Gjort er gjort på Andfjorden. Men vi må gjøre alt vi kan for å forhindre at dette skjer igjen. Til syvende og sist handler dette om kampen om plassen på havet, ressursene og det å bli hørt som yrkesgruppe, sier Yngve Larsen til NRK.no.

– Tynt kunnskapsgrunnlag

Seismikk er en geofysisk måte å undersøke havbunnen på. En trykkluftkanon skyter trykkbølger mot havbunnen, og resultatet er et «kart» som viser de geologiske strukturene. Fiskarlagsleder i Andøy Yngve Larsen er svært kritisk til prosessen som endte med at Kystverket ga tillatelse til å foreta de seismiske målingene.

– Søknaden ble behandlet på et svært tynt kunnskapsgrunnlag. Den eneste loven som ble anvendt da tillatelsen ble gitt var paragraf 27 i havne- og farvannsloven.

Han mener det er feil at denne avgjørelsen ble overlatt til Kystverket, som ligger under Samferdselsdepartementet.

– Det burde vært avgjort på mye høyere forvaltningsnivå. Det er Miljøverndepartementet som har forvaltningsansvaret for havområder som ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Havressursloven, Forurensingsloven og Naturmangfoldsloven som også gjelder på havet, ble satt til side. Det er for svakt, mener Larsen.

Sponset av fem oljeselskap

Formålet med de seismiske målingene utenfor Andøy inngår i et forskningsprosjekt på dypforvitring. Andøya er eneste sted på fastlandet i Norge der dypforvitring er bevart under yngre sedimentære bergarter.

NGU karakteriserer størstedelen av datainnsamlingen som «lettseismikk», som ikke kan sammenliknes med seismiske undersøkelser i forbindelse med petroleumsvirksomhet.

I tillegg til Norges Geologiske Undersøkelse, finansieres seismikkskytingen av Oljedirektoratet, Statoil, Det norske oljeselskap, Lundin, Maersk og Wintershall.

– Bestillingsverk

Fiskerne er enig i at disse målingene ikke kan sammenliknes med de omfattende og kontroversielle seismikkskytingene utenfor Lofoten og Vesterålen som Oljedirektoratet sto bak fra 2007–2009.

– Her snakker vi om prinsipper. Det har skjedd en utvikling de siste årene som vi ikke liker. Langs hele kysten ser vi at fiskeriinteresser overkjøres av private aktører, sier Larsen, og legger til:

– Vi har masse kontroverser med oppdrett, gruvedrift og seismikk. Sistnevnte konstaterer vi at foregår slik oljenæringa ønsker. Vi ser at offentlige institusjoner er helt avhengig av privat finansiering, og da får man resultater som likner på bestillingsverk, mener Yngve Larsen.

Andøy fiskerlag har brukt de to siste ukene på å kartlegge konsekvensene av den to dager lange seismikkskytingen utenfor Andøya.

– Skytingen varte bare to dager, og det var vel ingen som trodde på alvorlige langtidsvirkninger. Men det skapte stor usikkerhet. Flere fiskere resignerte og ga opp. De gikk ikke ut på feltene disse dagene. De som gikk ut, ble jaget vekk av Kystvakten, sier Larsen.

Får støtte

Fiskeriprofessor Peter Ørebech ved Norges Arktiske universitet er krystallklar på at fiske har forrang foran seismikk i loven. Fiske er en urgammel norsk tradisjon og en næring som Norge har levd av lenge. Derfor har fiske forrang foran for eksempel oljenæringen. Ifølge havressurslovens paragraf 24 er det forbudt å hindre eller ødelegge for fisket.

– I prinsippet holder det at en fisker er på feltet og driver fiske, så kan det ikke skytes seismikk lovlig, sier Ørebech til NRK.no.

Det finnes flere konkrete eksempler på at fiskerne har stoppet seismikkskyting.

Håper på debatt

Leder Yngve Larsen i Andøy fiskerlag tror ikke denne seismikkytingen vil få slike etterspill.

– Men jeg håper at det kan bli debatt rundt det som skjedde i forkant av seismikkskytingen.

• Les også: Beskylder Kystverket for dårlig saksbehandling

– Helt etter boka

Statssekretær i Nærings- og fiskeridepartementet Amund Drønen Ringdal (H) er også til stede på årsmøtet i Nordland fylkes fiskerlag. Han er klar på at det finnes store arealutfordringer langs kysten, men sier at seismikken utenfor Andøy ble gjort etter boka.

– Jeg har forståelse for at fiskerne føler at de ikke ble hørt, men det ble gjort et grundig arbeid i forkant for at fiskerne i minst mulig grad skulle bli skadelidende. Prosessen skjedde i dialog med Havforskningsinstituttet for å finne riktig tidspunkt på året og avgrense det i omfang og styrke på signalene, sier statssekretæren.

Han avviser at fiskerne blir fortrengt av nye næringer.

– Regjeringen ønsker å videreutvikle fiskerinæringen, men ønsker også å legge til rette for andre næringer i kystsonen.

Han ser at det vil by på utfordringer for dem som skal bestemme.

– I kystsonen er det en rekke arealutfordringer. Vi har mange ulike interesser som vi politikere må balansere mellom slik at partene ikke blir skadelidende.
Fiskerne har i veldig stor grad hatt enerett til kystsonen vår. De har helt åpenbart sine rettigheter. Men andre næringer som oppdrett, oljevirksomhet, tarehøsting og turisme krever også areal, sier statssekretær Amund Drønen Ringdal (H) i nærings og fiskeridepartementet.

Bellona klager

Miljøorganisasjonen Bellona protesterte kraftig da Kystverket i august ga klarsignal for seismikkskytingen i Andfjorden. Nå forbereder Bellona en klage til Samferdselsdepartementet.

– Søknaden ble verken gjort enkelt tilgjengelig elektronisk på kystverket.no eller npd.no, og høringsinstansene som Kystverket sendte søknaden til var i tillegg svært begrenset og mangelfull. Dette er uholdbart, og jeg kan ikke se at denne saken ble godt nok belyst til å kunne gi et fullverdig bilde av mulige konsekvenser for miljø og lokalt næringsliv, sier Bellona-rådgiver Ingrid Skjoldvær til NRK.no.

Hun mener departementet må komme med en redegjørelse for hvordan saken ble behandlet.

– Vi ønsker også å vite hvilket juridisk grunnlag som ligger til grunn for slike tillatelser. Samferdselsdepartementet bør endre praksis for saksbehandling i slike saker slik at forvaltningsloven §17 følges i tilstrekkelig grad. Dette innebærer at søknader om seismikk i større grad offentliggjøres og gjøres lettere tilgjengelig på nett og at alle berørte parter informeres og gis reell mulighet til å klage innenfor fristen, sier il NRK.