– Elever og foreldre vet ikke hvilke rettigheter de har

Ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet kom det i fjor inn 100 klager til fylkesmennene her i landet. Barneombudet mener det burde vært langt flere.

– Det er titusenvis av barn og unge som opplever alvorlig mobbing og krenkelser, så tallet er altfor lavt. Elever og foreldre kjenner ikke til rettighetene sine, og vet ikke at Fylkesmannen som klageinstans. I tillegg er klageprosessen komplisert, sier barneombud Anne Lindboe til NRK.

I år har Fylkesmannen i Nordland registrert en liten økning i antall mobbeklager. Her behandler de 10 saker mot seks i fjor. Felles for sakene er at mobbingen bagatelliseres og ikke blir tatt tak i raskt nok.

Årsaken til økningen er trolig mer fokus på mobbing, tror Utdanningsdirektør i Nordland, Guri Adelsten Iversen.

– Dette er saker som har låst seg. Vi forsøker å få til en dialog mellom skolen og foreldre, sier hun til NRK.

• Les også: Vil forebygge mobbing
• Les også: Rektor: – Vi kan ikke sitte og se på dette
• Les også: Ballongar i alle fargar mot mobbing

Vanskelige saker

Før foreldrene går til det skritt å ringe Fylkesmannen har de gjerne gått noen runder lokalt, påpeker Iversen.

– De er fortvilet. De ser at barnet deres ikke har det bra, og er det er tøft for foreldrene. I desperasjon kommer de så til oss i håp om at vi skal kunne hjelpe til at barnet deres blir hørt og sett.

Klarte å kvitte seg med mobbingen

En skole som hadde et klart mobbeproblem var Strand Skole på Sortland. I perioden 2007 til 2011 jobbet de intensivt for å få bukt med mobbingen, forteller rektor Per Åge Krekling.

Han har følgende råd til andre skoler:

– Den viktigste jobben er å være klar og tydelig i alt du gjør. Vi jobber målbevisst med å bygge positive relasjoner til barna slik at de kan føle seg lyttet til. Gjensidig tillit mellom eleven og foreldrene til skolen, lærere, assistenter eller rektor er avgjørende.

Vil endre lovverket

Barneombud Anne Lindboe mener mye kan gjøres for å bedre klageadgangen for foreldrene.

– Enten må Fylkesmannen bli mer synlig og tilgjengelig eller så må man vurdere å opprette et lavterskeltilbud som kan rykke ut og som har makt og myndighet til å pålegge skolene endringer i de sakene der det er nødvendig, mener hun.

Barneombudet har også vært opptatt av at lovverket må endres.

– Slik det er i dag får det ingen konsekvenser for skolene dersom de fortsetter å bryte loven og ikke gir barna det gode psykososiale skolemiljøet de har krav på, sier Anne Lindboe.