– Dette er helt ureist, deilig mat

Hopp til innhold

– Dette er helt ureist, deilig mat, proppfull av smak og næring. Jeg har aldri smakt så gode grønnsaker før i mitt liv, sier Camilla Helgesen.

NRK møter henne blant økologiske grønnsaker i Bodø. Helgesen er klar for sin aller første innhøsting.

– Jeg er over middels interessert i ren, sunn og økologisk mat. Jeg liker å vite hvor maten min kommer fra, forteller hun.

Egen gartner

Helgesen er en del av et stadig voksende miljø i Norge og var en av initiativtakerne bak andelslandbruket i Bodø som er helt nytt av året.

For 2500 kroner hver har de litt over 70 medlemmene kjøpt seg inn på et fire mål stort jorde og ansatt en gartner.

Nå høster de egne økologiske grønnsaker. Hver uke får medlemmene en oversikt over hvilke grønnsaker som er klare for å høstes.

Helgesen leser opp hva hun kan plukke denne uka.

– Sukkererter, russisk grønnkål, rødbeter, gulrot, målselvnepe, salat, polkabete. Listen er lang.

Les også: Populært med andelslandbruk
Les også: Spleiselag for kortreist mat

(artikkelen fortsetter under)

Måtte så for hånd

Det er Merete Paulsen som er gartneren med ansvaret. Hun forteller at det første året har bydd på utfordringer.

– Vi kom seint i gang. Vi måtte kjøpe utstyr og frø og prøve oss fram. Men det har vokst og folk er fornøyd, sier hun.

En såmaskin som ikke har ankommet, gjorde at hun måtte så alle alt for hånd.

– Sånn er det å drive økologisk. Jeg kan ikke sprøyte eller overgjødsel. Det er mest mekanisk jobbing, og det tar tid. Men en til to ganger i uka er medlemmene dugnad. Uten det ville det ikke fungert, sier hun.

Åtte andelslandbruk i Norge

I Norge er det per 2013 åtte eksisterende andelslandbruk, ifølge Andelslandbruk Norge.

Øverland Andelslandbruk i Bærum var først ute i 2006.

Ordningen er særlig utbredt i Japan, USA og England, men finnes i flere land. Erfaringer fra USA viser at pris for forbrukerne blir omtrent som for økologiske varer i vanlig butikk.

Stor interesse

I Bodø har interessen vært upåklagelig.

– Det ble raskt fullt, så vi har faktisk venteliste, sier Camilla Helgesen.

Ukens innhøsting er over og Helgesen har planen klar.

– Nå har jeg i hvert fall grønnsakmiddag en uke fremover.

Men det er ikke bare maten som er belønningen.

– Det er veldig solidarisk, og det er viktig for meg. Jeg er opptatt av man ikke skal tenke økonomi bare som profitt, men man skal ta vare på miljøet og menneskene også, sier Helgesen.

Fakta om andelslandbruk

Andelslandbruk (CSA – Community Supported Agriculture) er en form for direkte omsetning og dialog mellom gårder og forbrukere.
Kjernen i ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene.
Det finnes en rekke former for omsetning av landbruksprodukter; alt fra den «tradisjonelle» bulkproduksjonen gjennom store foredlingsbedrifter der varene havner i butikkhyllene og kjennskapen til produsenten bak er umulig å oppdage – til de mer lokale omsetningsformene der kontakt mellom bonden/produsenten og forbrukeren er merkbart til stede.
Andelslandbruk er kanskje det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det. Den nære forbindelsen med gård og gårdsarbeidet, kommer gjennom hyppig kontakt med gårdbrukerne, åpenhet rundt drift og økonomi, og involvering i selve planleggingsprosessen.
Som andelshavere i årsproduksjonen kan forbrukerne delta i planlegging av gårdsdriften. Fordelen for forbrukerne er mulighet til å få produkter fra landbruket – inklusive skogen – som ellers kan være vanskelig å få fatt på. I tillegg blir man kjent med gården/gårdene som produserer maten, og man vet hva man får.
Ordningen er særlig utbredt i Japan, USA og England, men finnes i flere land. Erfaringer fra USA viser at pris for forbrukerne blir omtrent som for økologiske varer i vanlig butikk.