– Dette er et terroranslag

Hopp til innhold

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Natt til påskeaften brøt ukjente personer seg inn i hvalskuta «Sofie» i Svolvær og fjernet bunnventilene . Alarmvarsel tilknyttet GSM-nettet gikk og mannskaper fra brannvesenet og en redningsskøyte ble straks tilkalt. Skuta ble lenset i løpet av natten.

– Dette er terroranslag som myndighetene må ta på alvor, sier leder av Norges Småhvalfangerlag, Bjørn Hugo Bendiksen til NRK.

I påska har politiet dør til dør for å finne ut om noen i lokalmiljøet har sett noe.

– Vi vet fortsatt ikke om dette dreier seg om rent hærverk eller om det er idealister som står bak. Saken har førstepriorotet for politiet. Vi har foretatt en åstedsundersøkelse og sikret oss diverse prøver. Forhåpentligvis kan gi oss noen spor å gå etter - for ekesempel dna-spor, sier politistasjonssjef Jon Martin Bye i Svolvær.

Få spor

I tillegg følger politiet opp tips fra publikum.

– Akkurat nå sjekker vi ut flere opplysninger, blant annet observasjoner av kjøretøyer i området ved brannstasjonen i Svolvær. Det kan hende at personene som står bak skadeverket har overnattet i Svolvær. Dersom noen vet noe ber vi dem ta kontakt med politiet, sier Bye.

Roper på Kripos

Politiet har ikke klart å oppklare noen av de seks anslagene mot hvalbåter siden 1992. Småkavlfangerlag-leder Bjørn Hugo Bendiksen, er forarget over at ingen blir tatt og straffet.

– Det er uhørt at dette kan foregå år etter år uten at noen blir tatt og stilt til ansvar. Hadde disse sakene vært høyt nok prioritert, er jeg sikker på at politiet har både midler og mulighet for å løse disse sakene. Det finnes alltid måter å spore dem opp på, blant annet ved telefonovervåkning.

Han mener Kripos bør kobles inn i etterforskninga.

– Dette er et terroranslag og dermed en sak som bør løftes opp på nasjonalt nivå, sier Bendiksen.

I påska gikk også stortingsrepresentant Ivar Kristiansen (H) fra Nordland ut og kritiserte politiet for å ta for lett på etterforskningen av hærverk mot norske hvalskuter. Politiet synes kritikken er urimelig.

– Vi gjør det beste vi kan ut fra de ressursene vi har. Vi gjør vi det vi mener er nødvendig, sier Bye.

– Trist

Leif Einar Karlsen, som eier båten, synes det er trist at arbeidsplassen hans ble forsøkt ødelagt.

– Man tenker jo på om vi har en arbeidsplass å dra tilbake til. Det er en ekkel tanke for oss å vite at man aldri er trygg. Jeg blir skremt av at folk ikke tenker på konsekvensene for andre, sier han til NRK.

Det er nå døgnkontinuerlig vakt i havna i Svolvær om dagen, bare dager før årets fangstsesong er i gang.

Tidligere forsøk

Det er ett år siden forrige gang noen forsøkte å senke en hvalskute i Norge. Den gang var det hvalskuta «Skarbakk» som ble forsøkt senket ved kai i Henningsvær.

I 2007 ble hvalskuta «Willassen Senior» senket ved kai i Svolvær. Den amerikanske aksjonsgruppa Agenda 21 hevdet å stå bak sabotasjeaksjonen, og la ut beskrivelse på et nettsted som tydet på at de hadde vært om bord i båten.

I 1992 forsøkte den canadiske hvalfangstmotstanderen Paul Watson og organisasjonen Sea Shepherd å senke hvalskuta «Nybræna» i Steine i Lofoten, og to år senere ble hvalskuta «Senet» forsøkt senket utenfor Fredrikstad.

I 1996 ble hvalskuta «Elin Torill» forsøkt senket ved Mortsund i Lofoten, og året etter sank Steinar Bastesens hvalskute «Morild» i Brønnøysund. Politiet utelukket da sabotasje, men Sea Shepherd hevdet å ha stått bak.