– Det kan ikke være slik at du kan sitte på et kontor og eie fiskekvoter

Striden handler om hvem som skal få lov til å eie og tjene penger på Norges fiskeformue. Fisk er en av Norges viktigste eksportvarer, og i fjor ble det solgt fisk til en verdi av 22 milliarder kroner.

Fiskerne mener små kystsamfunn vil tape dersom fiskeindustrien får lov til å kjøpe opp fiskerettighetene.

– Ikke rør deltakerloven

Det fiskerne reagerer mest på er at det regjeringsoppnevnte Sjømatindustriutvalget anbefaler å endre deltakerloven, som anses å være fiskernes grunnlov. Loven gir i dag – med noen unntak – enerett til aktive fiskere å eie fiskebåter som har adgang til å drive med ervervsmessig fiske og fangst.

– Det er deltakerloven det snakkes om på båtene og på fiskarlagsmøtene, sier kystfisker Børge Iversen fra Ballstad, som er et av de største fiskeværene i Lofoten.

I disse dager driver han på skreifiske i de rike havområdene rundt øyene i Lofoten, sammen med datteren Siv, som går på fiskerifag.

– Det skal ikke være slik at du kan sitte på et kontor og eie en kvote. Det må være aktive fiskere som får fangsten på land. Jeg håper og tror at det norske folk forstår dette.

Iversen er bekymret for rekrutteringa til fiskeryrket dersom industrien overtar kvoter.

– De er mer kapitalsterke enn oss kystfiskere. Industrien har jo anledning til å eie inntil 49 prosent i dag. De bør vel være fornøyde med det, sier Iversen.

• Les også: – Verdiene havner alle andre steder enn her

– Skjult motiv

Sjømatindustriutvalget har gitt anbefalinger for hvordan sjømatindustrien skal bli enda mer lønnsom, og rapporten, som konkluderer at industrien skal kunne eie fiskekvoter og at leverings og bearbeidingsplikten skal avvikles, har skapt bølger langs kysten.

• Les også: – Før man vet ordet av det er det ingen ungdommer igjen

Fungerende leder Arne Hole i Norges Kystfiskarlag er uenig både i måten Tveterås-utvalget har jobbet på og konklusjonene i rapporten.

– Oppdraget var å se på fiskeindustrien, hvor det de siste 20 årene har skjedd lite innovasjon og utvikling. I flåten derimot har det skjedd mye. Vi har antakeligvis verdens mest moderne fiskeflåte, sier Hole.

Han mener motivet til utvalgsleder Ragnar Tveterås har vært å oppfylle den gamle kongstanken om at fiskeri- og havbruksnæringa skal få kontroll over hele fiskerikjeden.

– Når innstillingen foreligger, er konklusjonen at økonomi må være et mål i seg selv. Økonomi løsrevet fra samfunnet. Det blir fullstendig feil.

Frykter pensjonsfondene i EU

Hole mener det er realistisk å sammenlikne norske fiskere med danske svinebønder.

– Dersom norsk fiskeindustri blir lukrativ nok å investere i kan den bli kjøpt opp av utenlandske investorer. Til syvende og sist kan norske fiskeressurser forvaltet av pensjonsfond i EU. Dette har skjedd i svinenæringen i Danmark. Der sitter bøndene som husmenn på sine egne gårder, sier Hole.

(artikkelen fortsetter under)

Islandske fiskere stiller seg hoderystende til at Norge vurderer å gjøre som Island, og gi anledning for fiskeindustrien til å eie fiskebåter og fiskekvoter.

– Islendingene sliter fortsatt med å komme over den feilen de gjorde med å samle store andeler av fiskeressursene sine på få hender. Resultatet ble at samfunn gikk i oppløsning og folk havner på sosialen, sier Hole.

– En forbrytelse mot det norske folk

Nå frykter han at Tveterås-utvalget skal få gjennomslag for rapporten.

– Det vil være en forbrytelse mot det norske folk. Skjer det kan vi glemme norsk fiskerinæring som ny hovednæring som vi skal leve av når oljealderen er over. Samfunnet vil ikke lenger ha kontroll med fiskerinæringa.

– Men bør ikke sjømatnæringa bli mer lønnsom?

– Jo, men ikke slik Tveterås-utvalget ønsker. Da vil rikdommen tilfalle aksjonærene. Det norske samfunnet fungerer ikke slik. Vårt samfunn er bygd opp slik at alle andre som bor i dette landet skal ha best mulige vilkår, sier Hole og utdyper:

– Et fiskebruk i et norsk lokalsamfunn bruker penger lokalt, betaler ut lønninger til sine ansatte, som også bruker penger lokalt. Det utløser behov for kjøpmenn, servicefolk og lærere. Hele samfunnet vokser på det, sier kystfiskarlagslederen.

Også Norges Fiskarlag vil kjempe med nebb og klør mot anbefalingen i Sjømatindustriutvalget.

– Vi har gjennom det vi kaller samfunnskontrakten vist at vi tar hånd om fiskeressursene på en god og fornuftig måte, som gir verdiskapning i det enkelte kystsamfunn. Det er slik vi kjenner norsk fiskerinæring. Det er slik vi har bygd opp Fiskeri-Norge, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

– Stortinget bestemmer

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) medgir at en endring av deltakerloven et av de mest kontroversielle forslagene i rapporten. Etter at NOU-en ble overlevert før jul er det satt i gang en juridisk utredning av Nærings- og fiskeridepartementet, UD, Universitetet i Oslo og Regjeringsadvokaten.

– Jeg vil teste ut hva slags handlingsrom vi har i forhold til EØS-avtalen. Mitt utgangspunkt er at norsk fisk skal være skal eies av fellesskapet Norge og være under norsk kontroll. Dersom forslaget Tveteråsutvalget har lagt på bordet ikke består den testen, er det uaktuelt å gjøre endringer i deltakerloven, sier fiskeriministeren.

Men at det må gjøres endringer i sjømatnæringen for å øke lønnsomheten er hun ikke i tvil om.

– Vi har en sjømatindustri som dessverre tjener for lite penger. Næringa har ikke de nødvendige ressursene til å omstille seg og de tvinges til å bruke billig arbeidskraft. Det er ingen god strategi for framtida, mener fiskeriministeren.

• Les også: Professor: – Ikke alle kystsamfunn kan overleve
• Les også: Hvem eier torsken om 50 år?

Tveterås-rapporten er nå ute på høring, og fristen er forlenget til 30. april.

– Nå er det ikke tatt en eneste beslutning ennå. Det vil ikke bli gjort før Stortinget får ei stortingsmelding til behandling før jul. Jeg vil lytte til de tilbakemeldingene vi får, sier fiskeriministeren til NRK.

Hun mener frykten for at utenlandske interesser skal få hånd om norske fiskeressurser er overdrevet.

– Norske fiskerier har vært subsidiefri i mange tiår. Dette er ei næring vi må forvalte klokt. Næringa skal være et av de solide beina som Norge skal stå på i framtiden. Da må vi må sikre oss at vi har en industri som greier å investere og som tiltrekker seg norsk kompetent arbeidskraft, og som skal være konkurransedyktig ute i den store verden, sier hun.

• Les også: Oppdrettstopp: – Frykter at utlendinger tar over kysten