– Det er livrett nummer en

Hopp til innhold

Fakta om kvalfangst

Kvalfangst har blitt drive langs kysten av Norge og i Nordøst-Atlanteren av norske fangstfolk i fleire hundreår. På 1900-talet deltok norske kvalrederi også i storstilt fangst på større kval i Sørishavet. Denne fangsten blei stoppa, då kvalbestandane stod på randa av utrydding.
Vågekvalfangst langs norskekysten blir nemnt i skriftlege kjelder alt på 800-talet, fangst med harpun var vanleg på 1200-talet. Motoriseringa av fiskeflåten i 1920-åra gav støyten til den moderne vågekvalfangsten.
Medlemmane av IWC (Den internasjonale kvalfangstkommisjonen) stemte i 1982 for å innføre totalforbod for all kommersiell kvalfangst.
Norge reserverte seg, og har sidan 1993 drive kommersiell fangst av vågekval, sjølv om Norge er medlem av IWC.
Norge har sett ei eiga kvote for vågekval innanfor forsvarlege berekraftige rammer.
I 2016 var kvota på 880 dyr.
Norge, Island og Japan er de einaste nasjonane i verda som driv kommersiell kvalfangst.
I 2008 var bestanden av vågekval i det nordaustlege Atlanterhavet rekna til 103.000 dyr.
Kvalfangstsesongen begynner 1. april og sluttar 31. august.
Kvalskuta er ei vanleg fiskeskøyte rigga for kvalfangst, med eit mannskap på 3–8 personar. Vågekvalfangst går som regel føre seg ved at båten anten legg seg til ro og ventar på at kvalen skal kome på skothald, eller bli manøvrert mot det staden kor den er venta å komme til overflata neste gong. Det blei i si tid reist kritikk mot avlivingsmetodane, og det er lagt ned eit stort arbeid med å forbetre dei slik at dyret dør raskast mogleg.
Metodane i norsk vågekvalfangst er i dag fullt på høgde med dei som blir brukte i annan storviltjakt. Det gjeld både kor raskt døden inntreff og kor mange dyr som blir skadeskote.
Foreløpige resultat indikerer at rundt 80 prosent av dyra mister bevisstheita eller dør momentant. Vel 10 prosent overlever det første skotet og må avlivast med omskot eller med rifleskot. Det blir framleis arbeida med å redusere denne delen. Kvart år, før fangsten begynner, må alle skyttarar gjennomgå eit kurs der skyting og avliving er eit sentralt tema. I tillegg er det obligatoriske skyteprøvar med både harpunkanon og rifle.

Kjelde: Wikipedia, NRK/NTB

Ved ferskdisken på Coop Mega i Rønvik i Bodø var kundene raskt ute, når årets første parti med hvalkjøtt ble lagt ut for salg i dag. For Lisbeth Johansen står kjøttet på menyen når nasjonaldagen skal feires til helga.

– Noe av det skal brukes 17.mai-helga. Jeg bruker vanligvis å være på havna for å sikre meg fersk vare. Hvalkjøtt er livrett nummer en, sier hun.

Den norske småhvalfangsten sliter i motvind. En viktig grunn er at at folk ikke spiser nok hvalkjøtt. Det har Lisbeth Johansen lite forståelse for.

– Du kan bruke det til så mye. Det er rimelig kjøtt, og det inneholder så lite fett at det kan ligge lenge i fryseren. Nå har det også nå blitt populært å grille det, så du kan bruke det hele året, sier hun.

Fangsten tredoblet i år

Tilgangen på hvalkjøtt ser ut til å bli bedre enn på lenge. Så langt i år har Norges Råfisklag fått melding om at 79 dyr er skutt. Det er 55 flere enn på samme tid i fjor, sier salgskonsulent Arvid Johansen ved Norges Råfisklag i Svolvær.

– Det ser langt bedre ut enn i fjor. Økningen er stor, og vi har ikke hatt så bra fangst siden 2005, sier Johansen til NRK.

Norge, Island og Japan er de eneste nasjonene i verden som driver kommersiell hvalfangst. I Norge er 23 båter påmeldt til årets hvalfangstsesong, og i år skal hvalkjøtt for første gang kvalitetsmerkes. Merkinga stiller strenge krav til fangerne og mottakene. Målet er å få folk til å spise mer hval.

– Alt kjøttet skal behandles likt, så det blir spennende å se hvordan merkingen slår ut for salget. Hvalfangsten varer fram til midten av september, og hvordan årets sesong blir er veldig avhengig av været, sier Johansen i Råfisklaget.

Selges kun i Norge

Norge har satt en egen kvote for vågehval, som skal være innenfor forsvarlige bærekraftige rammer. Men kjøttet blir kun solgt til kunder i Norge. Den internasjonale hvalfangstkommisjonen stemte i 1982 for å innføre totalforbud for all kommersiell hvalfangt. Norge reserverte seg, og har siden 1993 drevet egen kommersiell fangst av vågehval.

Coop Mega i Bodø har foreløpig ingen problemer med å få solgt hvalkjøttet som er levert fra Reine i Lofoten.

– Vi har hatt enorm pågang, og kundene er veldig nøye og kvalitetsbevisste, sier ferskvaresjef Elisabeth Eben.

– Har dere nok kjøtt til alle?

– Jeg håper det. Men vi har noen hundre kilo på lager, så vi tror vi skal klare å mette mange munner. I tillegg kommer det nye leveranser etterhvert.

Kunde og hvalkjøttelsker Lisbeth Johansen tror flere ville ha spist hvalkjøtt om de tok sjansen på å prøve det.

– I en periode var det mange som kjente en transmak i kjøttet, men nå er kvaliteten en helt annen. Jeg tror likevel myten sitter igjen, og det gjør kanskje at mange ikke tør å bruke hvalkjøtt.