Det er forskningsnettstedet Gemini som i dag skriver om den betydelige andelen falske alarmer som hovedredningssentralene langs kysten må håndtere.
I et forskningsprosjekt ved navn SARiNOR undersøker forskere fra blant annet SINTEF og MARINTEK nå hvordan Norge kan bli bedre på planlegging og gjennomføring av søk- og redningsoperasjoner til havs i nordområdene.
Som et ledd i å nå den målsettingen, har forskerne blant annet funnet ut at det brukes betydelige ressurser på å håndtere falske alarmer.
– Det er mye som kan ligge bak. Alt fra teknisk feil, til at nødpeilesenderen utløses når mannskapet foretar vedlikehold av utstyret, sier forsker Kay Fjørtoft, som leder arbeidet med alarmering og varsling i prosjektet.
Han forteller at de blant annet har sett eksempler på at alarmen går i søppelfyllinger, etter at båten er kassert, eller at et Sea King-redningshelikopter rykker ut til et kaiområde, hvor mannskapet om bord har utløst nødpeilesenderen ved en feil.
– Tallene viser at alarmhåndtering krever store ressurser i dag. En del av det vi ser nærmere på, er hvordan man kan få ned antallet falske alarmer, fortsetter han.
- Les også:
– Verdifull tid kan gå tapt
For å få til det, har forskerne blant annet sett nærmere på varslingsrutiner og det tekniske utstyret som benyttes.
De undersøker også veien fra alarm til aksjon. Det har ført til at de har funnet et forbedringspotensial på flere områder, forklarer Fjørtoft.
– Vi har undersøkt problemstillingen i et bredt perspektiv, og har sett at det er noen unødvendige forsinkelser ute og går når en alarm utløses, uavhengig av om den er falsk eller ikke.
Det hender tidvis at alarmen må gå via flere ledd, før den ender opp på riktig plass, forklarer han.
– Da kan verdifull tid gå tapt, som kunne vært brukt til å redde liv.
- Les også:
– Et klart forbedringspotensial
Redningsleder Kjell Johansen ved Hovedredningssentralen Nord-Norge har vært i bransjen i 23 år, og kjenner godt til problemstillingen.
Han forteller at de i fjor måtte håndtere 943 alarmer i sitt område, som går ved grensen til Nord-Norge, og helt opp til Nordpolen.
– Når vi får en alarm så må vi etterforske den, uansett. En vesentlig del av vår arbeidsdag består derfor av etterretning. Tallene har ligget stabilt de seneste årene, og selv om det er en betydelig andel alarmer som ikke er reelle, har vi så langt klart å håndtere dem på en god måte.
Johansen forteller at med mer moderne utstyr har det også blitt lettere å finne ut hvorvidt en alarm er ekte eller ikke.
– Vi hadde adskillig større utfordringer før. Med bedre utstyr får vi flere data når alarmen går, noe som gjør det mulig å undersøke en alarm før vi rykker ut.
– Verre er det når vi får et svakt nødsignal langt til havs, hvor kommunikasjonen er dårlig.
Forsker Kay Fjørtoft ser et klart forbedringspotensial med tanke på kommunikasjonen i nordområdene.
– Kommunikasjonen i nord er dårlig. Manglende satellitt- og mobildekning er en stor utfordring i dag, avslutter han.
