– Forlatte blåskjellanlegg er en sikkerhetsrisiko

Tidlig på 1990-tallet og begynnelsen av 2000-tallet ble det gitt mange tillatelser for oppdrett av blåskjell. Oppdrett av blåskjell skulle bli den nye kystnæringen i Norge.

Men lav lønnsomhet førte til at mange bedrifter slo seg konkurs – uten å rydde opp etter seg. Nå er det ingen å rette kravet mot, og dette får styremedlem Terje Cruickshank i Naturvernforbundet i Nordland til å rase:

– Problemet er at ingen vil ta ansvaret for de forlatte blåskjellanleggene. Selskapene er oppløst eller har gått konkurs, eller har gått inn i nye fusjoner. Det vi ser i dag er at selskapene og myndighetene skylder på hverandre, sier Cruickshank til NRK.no.

Han har tatt NRK med til Ausvika i Bodø hvor det finnes skjemmende rester av blåskjelloppdrettet. Det er bare et av mange anlegg som ligger forlatt langs norskekysten.

– Her ser vi helt tydelige rester av gamle synder. Lange rør stikker opp av sjøen. Slik går det når man forlater blåskjellanlegg. Her skulle det vært vakker, uberørt natur, sier han.

En ting er det visuelle. Noe annet er det miljøkonsekvensene, ifølge Cruickshank.

– Anleggene utgjør en kraftig forurensingskilde for det biologiske mangfoldet i området. All forskning tilsier at dette er uansvarlig og bør ryddes opp i, mener han.

Dyr opprydding

Ifølge regionleder Janne Andersen i Fiskeridirektoratet i Nordland finnes det 38 forlatte anlegg i Nordland, og omtrent 90 i hele Norge som flyter eller har sunket under vann.

– Det største problemet er den økonomiske finansieringen av slik opprydding. Det er dyrt å rydde opp i anleggene. Det er både biologisk materiale som skal fjernes og tunge løft, forteller Andersen.

Fiskeri- og næringsdepartementet bevilget for noen år tilbake 200.000 kroner for å få fjernet blåskjellanlegg rundt om i Norge, men pengene strakk ikke til.

– 200.000 rakk til fire anlegg på Helgeland. Fortsatt er det 38 forlatte anlegg igjen i Nordland. Men det finnes også eksempler på oppdrettere og lokale krefter som har spleiset på opprydding, sier Andersen.

• Les også: Advarer mot forlatte blåskjell
• Les også: Nedslående skjell-sjekk

Sikkerhetsrisiko

De forlatte blåskjellanleggene langs kysten vår utgjør en sikkerhetsrisiko for folk som ferdes på sjøen.

– Det er den største bekymringen. Spesielt i Hamarøy hvor det er såpass mange anlegg. Her ferdes det daglig hurtigbåter i tillegg til den lokale båttrafikken, sier Janne Andersen.

Fiskeri- og næringsdepartementet vil ikke bevilge mer penger, og det er ikke satt av øremerkede offentlige midler til denne oppryddingen. I en mail til NRK svarer politisk rådgiver Victoria Braaten følgende:

Vil ikke bevilge penger

– Dersom Staten, fylkeskommunen eller kommunen skal bekoste oppryddingen, må dette prioriteres innenfor gjeldende budsjettrammer. For nye blåskjelltillatelser er det imidlertid krav om at det stilles økonomisk sikkerhet for opprydding slik at vi skal unngå å skape tilsvarende utfordringer i fremtiden.

Hun medgir at opprydding av forlatte og eierløse skjellanlegg er en utfordring.

– Blant annet fordi det ikke er noen å rette det økonomiske kravet for opprydding mot. De senere årene har Fiskeridirektoratet i enkelte fylker samarbeidet med kommuner og fylkeskommuner om opprydding av enkelte anlegg, legger hun til.

Men Terje Cruickshank mener at det er kun en måte å løse dette problemet.

– Dagens regjering må ta ansvar og øremerke midler til å få rensket opp langs kysten vår. Dette gjelder ikke bare i Nordland, men for hele landet.