Hopp til innhold

Frykter smittsom parasitt: – Biene kan bli mer aggressive

En skummel parasitt skaper massedød i sør. I Nord-Norge jobber man iherdig for å unngå at biene blir smittet.

Bikube

Gjennom et prosjekt forsøker birøkterne i Nord å berge «de siste sykdomsfrie biene». – Situasjonen er utfordrende, sier prosjektleder Kitty Vassdal.

Foto: Erik Waage / NRK

– Vi har den eneste friske populasjonen av bier igjen i Norge. Det finnes ingen steder å importere fra lengre, så vi må opprettholde vår populasjon, sier Thor Sveen.

Han er styreleder i Nordland Birøkterlag, og beskriver situasjonen som kritisk.

– Vi gjør det vi kan for å holde biene i nord sykdomsfrie. Vi vet at det er store muligheter for at vi kan få store problemer i Nord-Norge også før eller senere, men vi prøver å få det til å bli senest mulig, fortsetter han.

– Et kjempeproblem

Problemet er den såkalte varroamidden, en parasitt som angriper både voksne bier og yngel. Parasitten beskrives som en stor trussel for birøkten rundt om i verden, og ble oppdaget i Norge for første gang i mars 1993. Nå er den utbredt på Øst- og Sørlandet, ifølge Norges Birøkterlag.

– Varroa er et kjempeproblem for birøkt over nesten hele kloden. Midden svekker biene og gjør den sårbare for virusangrep og andre følgesykdommer. Dette vil ofte medføre at hele samfunn av bier kollapser og går til grunne, forteller Thor Sveen.

Et bisamfunn som er i ubalanse vil kunne oppføre seg mer aggressivt.

Thor Sveen / Nordland Birøkterlag

Midden kan også medføre at biene blir mer aggressive.

– Aggressivitet er en arvefaktor. Men et bisamfunn som er i ubalanse vil kunne oppføre seg mer aggressivt mot en utenforliggende påvirkning, fastslår Sveen.

På grunn av dette er det vedtatt strenge restriksjoner som regulerer flytting av levende bier og brukt bimateriell.

– Nesten alle som driver forskning på bier forsker på metoder for å bekjempe midden. Teoriene er nesten like mange som det er forskere. Biene får betydelig kortere levetid og det blir mindre yngel i samfunnet, fortsetter han.

Antall medlemmer halvert

I 2005 ble det innført et regelverk for flytting av bier mellom nord og sør. Grensen ble flyttet nordover, fra Dovrefjell til midt i Nord-Trøndelag, og er opprettet av Mattilsynet i samråd med næringen for å unngå ytterligere spredning av varroamidd.

Før den tid kunne bierøktere i nord kjøpe bifolk, det vil si et samfunn av bier som bor sammen i en kube, fra hele Trøndelag, noe som gav god tilgang til bifolk i forhold til etterspørselen.

Etter at sperrelinjen ble flytter nordover har det sakte men sikker vært en avskalling av birøktere. I siste halvdel av 1990-tallet hadde Nordland Birøkterlag 220 medlemmer. Ved årsskiftet i år var tallet halvert.

Mistet opptil 90 prosent av biene

Thor Sveen i Nordland birøktlag

FLERE UTFORDRINGER: Styreleder Thor Sveen i Nordland Birøkterlag forteller at de jobber for å heve kunnskapsnivået blant birøkterne.

Foto: Privat

De medlemmene som er igjen opplever store problemer med å holde biene i livet. Sommeren 2012 ble skjebnesvanger da flere bifolk sultet i hjel, og mange birøktere mistet opptil 90 prosent av biene sine. Sommeren i fjor ble dermed en sommer hvor de fleste forsøkte å redde det som var igjen.

– Vi har flere utfordringer, ikke bare med å holde varroamidden på avstand, men også med tanke på å drive et effektivt avlsarbeid. Vi jobber med å sørge for at alle som har bier har tilstrekkelig med kunnskap, sier styrelederen i Nordland Birøkterlag.

Som et ledd i dette arbeidet møttes birøktere fra hele Nord-Norge i formiddag nettopp for å lære mer om bieparring og avling av dronningbier. Målet er å få flere til å fatte interesse for faget og samtidig lære hvordan man kan utøve det på best mulig måte.

Birøkterne møttes på en parringsstasjon i Berghus i Saltdalen. Her ble bienes parring utført i kontrollerte «parringsbokser».

– Når vi har kontrollerte parringer, holder vi vår bestand frisk, fastslår Sveen.

– Vi har hatt parringsbokser siden 2001. Dette er et godt tiltak som fungerer bra. I tillegg medfører vår avlsmetode at vi får veldig «snille» bier som ikke stikker, fortsetter han.

– Store økonomiske tap

Honning produsert i Nord-Norge blir i hovedsak omsatt på marknader, i spesialforretninger, bondens marked og andre som driver nisjenæring der lokalmat inngår som en del av en totalpakke. Kundene har kjøpekraft, og problemene medfører derfor store økonomiske tap.

– De økonomiske tapene er veldig store både for birøkteren og plantedyrkeren som er avhengig av insekter til pollinering av sine planter. Tapene for plantedyrkeren og ellers i naturen regnes for å være betydelig større enn det direkte tapet for birøkteren. Derfor støtter mange regjeringer forskning og mot birøkting direkte, sier Sveen.

Samarbeidet med Mattilsynet er derfor viktig for å unngå sykdomsutbrudd lik de man har sett i sør.

– Dagens møte på parringsstasjonen i Saltdal er et viktig ledd i en kampanje for å holde biene i nord frie for alle problemer. Vi holder jevnlig kurs og møter for å gjøre den enkelte birøkter best mulig i stand til å stelle sine egne bier.

– Bruker utvalgte herrebier

Arild Larsen i Salten birøkterlag forteller om måten de arbeider på.

Parringskassett

PARRINGSBOKS: Slik ser en parringsboks ut.

Foto: Thor Sveen

– Vi har utvalgte herrebier, eller droner som det heter, klare til parringen. Disse er valgt ut som sønner fra ekstra snille og rolige dronninger. Slik holder genene seg gode, sier Larsen.

Parringsboksene brukes i startfasen av parringen. Det legges rundt tre desiliter bier og en jomfrudronning i hver boks. Når parringen virkelig skal starte, slippes dronningene ut sammen med noen utvalgte «droner» - eller herrebier.

Etter parringen kan dronningbiene lagre sæden i sin sædblære, som hun kan bruke av i cirka fem år.

Globalt ansvar

Parringsstasjonen er en del av et prosjekt startet av birøkterne i Nord-Norge.

Gjennom prosjektet skal de ta globalt ansvar for å berge «de siste sykdomsfrie biene», utvikle og oppformere den friske bie-bestanden slik at birøkt i nord også i framtiden kan foregå med friske bier og opprette lokale kompetansegrupper.

– Dette er en utfordrende situasjon. På grunn av varroamidden kan vi ikke lengre kjøpe bifolk fra andre steder, vi må produsere alle selv, forklarer prosjektleder Kitty Vassdal.

Det har vært stor dødlighet blandt biene de siste årene. Nå må de gjøre en stor innsats for å løfte birøkternæringen, så den ikke dør ut.

– Det er for få birøktere i hele landet. Dette er et stort problem både for pollinering og dagens biebestand, avslutter styreleder Thor Sveen.

Kitty Lise Vassdal

UTFORDRENDE: Situasjonen er utfordrende, forteller prosjektleder Kitty Vassdal.

Foto: Privat