Hopp til innhold

– Barentshavet kan bli ni grader varmere

Dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo, kan temperaturen i Barentshavet øke med så mye som ni grader innen slutten av dette århundret. Da vil det bli for varmt for blant annet torsk og hyse, ifølge Havforskningsinstituttet.

Skreifiske 2015 i Senja

Havet kan bli for varmt for flere kommersielle fiskebestander. Det kan få store konsekvenser for fiskerne. På bildet ser vi skreifiske utenfor Senja.

Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

– Dersom temperaturøkningen i Barensthavet øker såpass kraftig snakker vi om verdier på mange milliarder som i verste tilfelle kan gå tapt, sier forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet til NRK.

Havforskerne har ikke regnet på på hvilke økonomiske verdier som står på spillI, men i fjor ble det eksportert torsk for 7,2 milliarder kroner, en verdiøkning på 25 prosent fra 2013. Mye av denne torsken kommer fra Barentshavet.

Dersom torsk og hyse forsvinner, kan det imidlertid komme andre, mer tempererte fiskeslag i Barentshavet.

– Men da skal disse nye artene tilpasse seg det spesielle lysklimaet som er i Barentshavet, og et helt annet økosystem enn de er vant med.

I «Havforskningsrapporten 2015», som utgis av Havforskningsinstituttet, kommer det i en artikkel fram at våre nærmeste, og fiskerike, havområder går en dyster framtid i møte dersom utslippene av drivhusgasser fortsetter med dagens tempo.

– Det vi har sett fra rundt 1960 og frem til i dag, er forholdsvis moderate klimaendringer i forhold til det vi kan komme til å se mot slutten av dette århundret, sier Svein Sundby.

Jevn temperaturøkning

Svein Sundby, forskningsleder Havforskningsinstituttet

Forsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet.

Foto: Barbro Andersen / NRK

I rapporten kommer det fram at det i løpet av de siste 30 årene har pågått en jevn temperaturøkning i Nord-Atlanteren. Til sammen har temperaturøkningen i Barentshavet siden begynnelsen av 1980-tallet vært på cirka 0,8 grader, noe som har ført til at en rekke arter i havet har forflyttet seg lenger mot nord.

Økningen skyldes ikke menneskeskapte klimaendringer alene, men har blitt forsterket av naturlige svingninger i tillegg – såkalte langperiodiske naturlige klimaendringer, forklarer Sundby.

– Vi har sannsynligvis nådd toppen av kurven nå, noe som betyr at vi, for de neste 20 årene, vil være inne i en kaldere fase. Det betyr at vi ikke vil se den samme temperaturøkningen som vi har registrert de siste 30 årene.

Mot midten av århundret, vil imidlertid de naturlige svingningene og den menneskeskapte komponenten igjen trekke samme vei.

– Mot slutten av dette århundret vil virkningen av de menneskeskapte klimaendringene slå inn for fullt, hvis utslippene fortsetter med dagens tempo, sier Sundby.

– Ikke levelig for torsk

Hyse

Hysa trives dårlig hvis havet blir ni grader varmere.

Foto: Nils Arne Sæbø

Hvis den globale gjennomsnittstemperaturen i havet øker med 4,5 grader, som den ifølge Sundby vil gjøre hvis menneskeheten ikke lykkes med å redusere utslippene, vil den regionale temperaturen i Barentshavet øke med hele ni grader.

Forskeren har ikke fantasi til å tenke seg til hva slags konsekvenser det vil få.

– Hvis så skjer, vil vi stå overfor et så fundamentalt forskjellig økosystem at vi ikke har erfaringsgrunnlag til å engang gjette konsekvensene. Men det som er klart, er at det ikke vil være levelig for flere kommersielt viktige fiskebestander, som torsk og hyse.

Fire grader

Forskeren understreker at temperaturøkningen avhenger helt og holdent av hvor mye drivhusgasser vi slipper ut i tiårene som kommer.

– Hvis vi kjører strenge nedkuttinger og når togradersmålet, altså en global temperaturendring på to grader, så vil temperaturøkningen i Barentshavet begrense seg til fire grader.

Men også fire grader er mye, påpeker Sundby.

– Med fire grader vil det fortsatt være levelig for torsk. Og det vil sannsynligvis bety at flere tempererte arter trekker nordover. Men vi vet ikke hva slags følger det vil få for produktiviteten i havet.

Han mener verdenssamfunnet må bli enige om store nedkuttinger av klimagasser.

– Vi må få en overgang til et energisamfunn som utnytter andre energikilder enn vi gjør i dag. Det er bare det som er løsningen.

Forurensning og CO2 utslipp

Svein Sundby ved verdenssamfunnet Havforskningsinstituttet mener verdenssamfunnet må bli enige om store nedkuttinger av klimagassutslipp.

Foto: NRK