Det var i midten av juni i fjor at den seks meter høy bautasteinen ble meid ned av en kantryddemaskin fra Mesta.
«Langsteinen», som er fredet, er over 1000 år gammel og knakk i tre deler. Hendelsen ble anmeldt til politiet, for brudd på kulturminneloven.
Kunstner Hugo Aasjord, som har et eget galleri på Engeløya i Steigen og som også har brukt steinen som motiv i sin plakat til Sagaspillene i sommer, nekter å tro at steinen ikke lar seg reparere.
– Denne steinen forteller en viktig historie, og med den teknologien som vi har i dag kan jeg ikke drømme om at det ikke går an å reparere den. Å la den bli liggende er et ugjennomtenkt vedtak, og en skandale, sier Aasjord til NRK.
– Må se på løsninger
Lite har blitt gjort med steinen siden uhellet skjedde. Aasjord frykter den vil bli enda mer ødelagt dersom ikke noe gjøres nå.
– Blant annet på grunn av frostspreng, fuktighet og at den er i kontakt med jord. Det er rene bruddflater, så her handler det om å se på løsninger, fremfor å bare bestemme seg for at det ikke går an.
Kunstneren hevder å ha sett eksempler på slike løsninger andre steder i verden.
– Jeg var i en park i Barcelona nylig der enorme steiner var plassert ut og limt fast. Disse var mye større og tyngre enn den steinen vi snakker om i denne saken her.
– Det finnes limstoffer som er heftig nok til at det går an å lime den, hevder Aasjord.
– Ikke aktuelt
Men liming av steinen er ikke aktuelt, sier fagleder for arkeologi i Nordland fylkeskommune, Trine Johnson.
– Festestedet er for smalt med tanke på høyde, tyngde og slike ting. Liming er ikke aktuelt, sier hun.
Hun forteller at de også har vært inne på tanken om å bolte steinen sammen.
– Men så viser det seg at steinen er veldig porøs, og at den består av sammensatte lag som lett vil sprekke opp. Det er en for stor risiko å ta. Selv om den ikke står i sitt mektige skue lenger, så er eksisterer den enda, og er et fredet kulturminne der den ligger.
Lager kopi
Det betyr i praksis at den ødelagte bautasteinen ikke skal fjernes fra området der den ligger, fordi det er der den har sin verdi, sier Johnson.
– Det vi tenker er å få skjøtet steinen sammen, slik at den fremstår godt synlig i terrenget. Det kan også bli snakk om masseutskifting, hvis vi ser at det dreneres for dårlig.
Det kan også bli aktuelt å lage en kopi ved siden av steinen, som viser hvor og hvordan steinen en gang stod, legger hun til.