Fram til i dag, har ekspertene hatt et ørlite håp om at helleristningene som ble vandalisert tidligere i sommer, kunne reddes. Verst gikk det ut over motivet «Skiløperen» som brukt som inspirasjon til de ikoniske piktogrammene som ble brukt i Lillehammer-OLs grafiske uttrykk.
Etter en befaring på Tro på Alstahaug i dag, må ekspertene konstatere at alt håp er ute for de 5000 år gamle kunstskattene.
– Helleristningene er rispet både i og utenfor de gamle hoggmerkene. De opprinnelige hoggmerkene og konturene er ikke lenger synlige. De er borte for alltid, sier seniorrådgiver Eva Walderhaug hos Riksantikvaren.
To gutter tidlig i tenårene har innrømmet å stå bak hærverket. Guttene har forklart at de ønsket å gjøre det slik at «Skiløperen» ble mer synlig. Hærverket er anmeldt til politiet, som har opprettet sak på forholdet.
Populær turistattraksjon
«Skiløperen» er en del av helleristningene i Nordland som blir kalt Valenfeltet. Det er en typisk jaktscene fra steinalderen og består av flere helleristninger. Helleristningene har vært en av de store turistattraksjonene i Alstahaug kommune, sammen med fjellrekken de syv søstre og Petter Dass.
Riksantikvaren hadde med seg en konservator fra NTNU Vitenskapsmuseet for å vurdere om man kunne restaurere helleristningene på en måte.
De ødelagte helleristningene har også vakt oppsikt i utlandet:
– Dette er veldig trist at flere tusen år gamle kunstskatter er ødelagt for alltid. Det er investert stor innsats i nettopp Valenfeltet, både fra kommunen og fylkeskommunen med å tilrettelegge figurene for publikum.
Vil forklare hærverket
Den forfatningen de er i etter vandaliseringen i juli vil bli en del av helleristningenes historie i framtiden.
– Dessverre er det denne versjonen de som kommer etter oss får se. Det er veldig synd at noe som har vært der i mange tusen år er blitt permanent endret.
Riksantivaren vil nå vurdere å få opp informasjon som forklarer hvorfor figurene ser ut sånn som de gjør.
– Og kanskje formidle enda tydeligere hvordan man skal oppføre seg når man besøker feltet.
Vanskelig jobb
Helleristninger finnes over hele verden, også i store deler av Norge. Hvordan de skal tas vare på for ettertiden kolliderer ofte med publikums behov for å oppleve gamle bergkunst.
– Det er en problemstilling vi er veldig opptatt av. Riksantikvaren har et eget bevaringsprogram for bergkunst. Samtidig er vi helt avhengig av publikums velvilje og fornuft når de besøker disse feltene. Det er grenser for hvilke tiltak man kan iverksette dersom folk skal få lov å oppleve helleristningsfeltene våre, sier seniorrådgiver hos Riksantikvaren Eva Walderhaug.