Har du hørt om Møkkalasset utenfor Bodø i Nordland? Eller hva med Rompeporten i Gran i Oppland? Det finnes mange eksempler på steder hvor navnene kanskje er litt utenom det vanlige.
Navneforsker og Statens navnekonsulent for Midt-Norge, Eli Johanne Ellingsve, forteller at de fleste gamle stedsnavn sier noe om stedene de viser til.
– For eksempel hvordan det ser ut eller ble brukt. Det kan også fortelle noe om ting som har skjedd på det aktuelle stedet, eller om gamle eiendomsforhold, sier Ellingsve til NRK.
– Hvor i landet finner vi flest spesielle navn?
– Det kommer helt an på hva man mener med spesielle navn. Indre Sogn, Inntrøndelag eller Setesdal vil kanskje utmerke seg, fordi dialektene i disse områdene kan inneholde ord som ikke er alminnelig kjent i landet for øvrig.
- Har du forslag til flere spesielle stedsnavn? Tips oss, stem over navnene og diskuter nederst i artikkelen.
Helvete, Gausdal i Oppland:
Helvete naturpark kan by på kaffe på Helvete Kafé som ligger ved Nord-Europas største jettegryter og park med beitende husdyr og leketilbud. Ifølge navneforskeren er ikke dette et uvanlig stedsnavn i Norge.
– Dette er et navn som forekommer mange steder i landet, ofte om mørke, dype elveløp og underjordiske grotter – gjerne med jettegryter og vann rundt. Det er nok en sammenligning som mange har sett uavhengig av hverandre, sier Ellingsve.
Møkkalasset, Bodø i Nordland:
Dette er ifølge Kartverket et grunne i sjø som vi finner i Bodø i Nordland. Ellingsve forteller at navnet også er registrert andre steder i Norge.
– Det brukes ofte om en liten, mørk haug, sier hun.
Sædingsklubben, Karlsøy i Troms:
Dette er en haug i Troms. Ellingsve forklarer at «sæding» er et utbredt dialektord for enten gråmåke eller fiskemåke.
– Vi møter ofte ordet i ulike varianter, sier hun.
Skrukkefylla, Flå i Buskerud:
Et vann i Flå i Buskerud. Ellingsve kjenner ikke til opprinnelsen til dette stedsnavnet, men gjør en kvalifisert gjetning:
– Ut ifra hva «skrukke» betyr, og hva dette er et navn på, så vil jeg være modig å gjette på at dette er navnet på et tjern som hadde såpass med fisk at man kunne regne med å få fylt neverskrukka si. Men det blir en gjetning fra min private side.
Faenshølet, Tjøme i Vestfold:
Er en vik som ligger nær Verdens ende i Tjøme. Ellingsve tror kanskje navnet kan ha noe med at det kan være vanskelig å ta seg fram til stedet.
Ræva, Gildeskål i Nordland:
Skar i Gildeskål i Nordland. Navnet kan komme av sammenligning, eller eventuelt lokal uttale av «rift» eller «revne», ifølge navneforskeren.
For de resterende navnene i denne saken, trenges det folk med lokalkunnskap, påpeker Ellingsve.
– Uten å kjenne disse navnene inngående, vil jeg tro at noen av navnene kan si noe om lokale naturforhold. Men det må man undersøke nærmere, sier hun.
Tissvassklumptjønnin, Lierne i Nord-Trøndelag:
En gruppe små tjern rett vest for haugen Søre Tissvassklumpen. Navnet Tissvassklumptjønnin ble i NRK-programmet Typisk norsk i 2004 kåret til det mest uheldige stedsnavnet i Norge.
Kukkeluren, Eid i Sogn og Fjordane:
Nes i sjøen i Sogn og Fjordane.
Fettavika, Rælingen i Akershus:
Vik i Akershus.
Drittsekktjønn, Audnedal i Vest-Agder:
Tjern i Vest-Agder.
Spermbanken, Nesodden i Akershus:
Banke i sjø, Nesodden i Akershus
Lortegrauten, Notodden i Telemark:
Haug i Notodden, Telemark.
Kjerringræva, Vardø i Finnmark:
Sund i sjø i Vardø i Finnmark.
Runken, Lillesand i Aust-Agder:
Grunne i sjø, Lillesand i Aust-Agder.
Svenskehølet, Nord-Odal i Hedmark:
Li i Nord-Odal, Hedmark.
Fredagshølet, Hvaler i Østfold:
Vik i sjø i Hvaler, Østfold.
Fisebukta, Larvik i Vestfold:
Vik i Larvik, Vestfold.
Rompeporten, Gran i Oppland:
Vik i Gran, Oppland.
Svinliknubben, Steigen i Nordland:
Ås i Steigen, Nordland.
– Vi er ikke mer kreative enn andre land
Eli Johanne Ellingsve vil ikke si at vi er mer kreative i navngivningen av steder i Norge sammenlignet med andre land.
Hun påpeker at selv om noen av navnene i denne saken kan virke noe humoristisk, er det ikke fritt fram for å kalle et sted for hva som helst. Nye navn som foreslås, må blant annet passe sammen med navnene rundt.
– Hvor grensen går, må man vurdere i hvert enkelt tilfelle. Vi har en lov om stedsnavn der både stat, kommune, fylkeskommune og også privatpersoner er med på å godkjenne og vedta navn og skrivemåter for navn, sier hun.
Ellingsve legger til at loven nylig har blitt revidert, slik at grunneiere nå kan fastsette skrivemåten av bruksnavnet på egen eiendom.
- Les også:
- Les også:
- Les også:
