NRKs Moskvakorrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld har truffet en av morgendagens kandidater til Nobels fredspris i Moskva.
Det er matematikkprofessoren Svetlana Gannusjkina fra menneskerettsorganisasjonen Memorial, som særlig arbeider for internt fordrevne flyktninger fra hele den tidligere Sovjetunionen.
Les også:
– Tar ikke vare på fordrevne
Den 68 år gamle russiske menneskerettighetsforkjemperen har de siste årene vært hyppig nevnt som kandidat til å motta prisen, og i år kan tiden være inne.
Hun sitter i presidentens utvalg for styrking av det sivile samfunn, og om de internt fordrevne som mennskerettsproblem, sier hun til NRK nå:
– Vi har svært mange, kompliserte menneskerettighetsproblemer. Jeg er særlig opptatt av migrasjon, for det er et veldig stort problem. Dessverre har Russland ingen tradisjon for å ta i mot folk som kommer som fordrevne. Det finnes ingen politikk som tar sikte på et verdig mottak.
– Forsvinnende få har status som flyktninger
– Bare 800 individer i Russland har offisiell status som flyktninger i dag, og det er jo et forsvinnende lite antall for et så sort land som Russland!
Når NRK spør hvor mange internt fordrevne flyktninger det kan dreie seg om, svarer fredspriskandidaten:
– Jeg tror, at hvis vi eller alle som trenger hjelp, teller disse menneskene rundt 500 000, kanskje de til og med utgjør rundt en million mennesker. Så stort som Russland er, blir et så stort antall ikke så overraskende.
– Men folk får ikke engang flyktningestatus. Og da får de heller ikke hjelp til integrering i samfunnet. For lovverket vårt har ikke fulgt opp med innhold om hva statlige myndigheter skal ha for oppgaver overfor dem, sier Gannusjkina.
Ingenting å vende tilbake til
Gannusjkina mottok Den Norske Helsingforskomitéens Sakharovpris i 2007, og har markert seg som leder av menneskerettighetsorganisasjonen Memoria. Hun kjemper for rettighetene til flyktninger i Russland, spesielt fra Tsjetsjenia.
Denne uken har Statsminister Vladimir Putin foreslått at internt fordrevne russere fra Dagestan i Nordkaukasus skal sendes tilbake dit.
Men de har ingenting å vende tilbake til i dette terrorrammede nabosamfunnet til Tsjetsjenia på Vestfolds størrelse men med 22 nasjonaliteter.
Vanskelig for myndighetene
Den russiske forskeren Pavel Baev, som jobber for forskningsstiftelsen Fafo, sier til NRK.no at sakene Gannusjkina jobber med bringer henne i konflikter med autoriteter og nasjonalister.
Dermed kan det også bli temmelig pinlig for russiske myndigheter dersom hun mottar prisen. Baev sier at Medvedev vil komme i en vanskelig situasjon dersom så skjer.
- Det vil skape internasjonal oppmerksomhet rundt problemer som russiske myndigheter feier under teppet. Det vil trekke aktivistene fram fra skyggene til det mektige russiske propagandaapparatet, sier Baev.
Les mer: