Kaci Kullmann Five sier i sin kunngjøring at kvartetten får prisen for «dens avgjørende bidrag til byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia» etter revolusjonen i 2011.
– Jeg er overveldet, sier lederen for fagbevegelsen, UGTT, som er en del av den tunisiske kvartetten som tildeles fredsprisen.
– Prisen er en stor anerkjennelse av vårt arbeid for å skape fred i Tunisia sier Houcine Abassi til AP.
Dialogkvartetten kom i stand for to år siden da demokratiseringsprosessen sto i fare for å falle sammen i Tunisia.
«Den etablerte en alternativ og fredelig politisk prosess da landet sto på randen av borgerkrig. Slik bidro den til at Tunisia på få år har kunnet etablere et konstitusjonelt styresett med grunnlovsfestede rettigheter for hele befolkningen, uavhengig av kjønn, politisk overbevisning og religiøs tro,» heter det i begrunnelsen fra komiteen.
Dialogkvartetten består av fire organisasjoner: Fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettighetsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie.
– De representerte i denne prosessen ulike sektorer og verdier i det tunisiske samfunnet: arbeidsliv og velferd, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter, sier Five.
Lederne av de fire organisasjonene som til sammen danner Den tunisiske dialogkvartetten.
Foto: FETHI BELAID / AfpNytt Tunisia etter den arabiske våren
Det eneste som er igjen av den arabiske våren, er det nye, demokratiske Tunisia.
Mye har skjedd i landet siden den unge grønnsaksselgeren Mohamed Bouazizi satte fyr på seg selv i protest i desember 2010.
Bouazizi døde av brannskadene, men hans raseri over de lokale myndighetene og politiet ble til et nasjonalt raseri over all korrupsjonen og den daværende president Zine El-Abidine Ben Ali og hans familiære enevelde.
Etter massive demonstrasjoner forlot den forhatte presidenten landet i januar 2011.
Mens den arabiske våren ikke har ført til noen blomstringstid i de andre landene, som tvert imot har vært preget av sterk uro og manglende stabilitet, har utviklingen i Tunisia gått i en langt mer positiv retning.
Betydelige reformer er blitt gjennomført, ytringsfrihet og pressefrihet praktiseres i økende grad, og Tunisia har etablert seg som en viktig brikke i den arabiske verden.
Modell for demokratisk utvikling
Med den positive retningen er Tunisia blitt en modell for demokratisk utvikling.
Landet valgte ny nasjonalforsamling i fjor høst, før de hadde det første demokratiske presidentvalget ved slutten av året.
– En viktig forutsetning for at revolusjonen i Tunisia munnet ut i fredelige og demokratiske valg i fjor høst, var den innsats Kvartetten gjorde for å støtte opp om arbeidet til den grunnlovgivende forsamlingen og forankre grunnlovsprosessen i
brede lag av det tunisiske folk. Kvartetten la til rette for en fredelig dialog mellom folket, de politiske partiene og myndighetene og bidro til å finne samlende løsninger på en rekke utfordringer på tvers av politiske og religiøse skillelinjer, sier Five.
– Utviklingen i Tunisia viser at sivilsamfunnets institusjoner og organisasjoner kan spille en avgjørende rolle i et lands demokratisering, og at en slik prosess, også under krevende omstendigheter, kan lede til frie valg og fredelig maktoverdragelse.
Fagforening i avgjørende meklerrolle
UGTT, som er Tunisias svar på LO, er blant organisasjonene som danner dialogkvartetten.
Prosessen med å få på plass en ny, tunisisk grunnlov etter Ben Alis fall var lenge fastlåst mellom det islamistiske Ennahda-partiet og en gruppe liberale partier som ville dreie Tunisia i demokratisk retning etter europeisk modell.
Mens forsøkene stadig kollapset, økte frustrasjonen blant folk som befant seg i stadig vanskeligere levekår.
UGTT fikk slutt på den politiske lammelsen ved å mekle frem en avtale mellom den islamistiske regjeringen og opposisjonen. 27. januar i fjor ble Tunisias nye grunnlov undertegnet, og landet tok det siste steget mot et fullverdig demokrati.
– Håper prisen kan være til inspirasjon
Nobelkomiteen håper at fredspristildelingen kan inspirere andre som kjemper for demokrati i Midtøsten, Nord-Afrika og resten av verden.
– Mer enn noe annet er prisen ment som et håndslag til det tunisiske folk, som til
tross for store utfordringer har lagt grunnlaget for en nasjonal forbrødring som komiteen håper vil tjene som et eksempel til etterfølgelse også i andre land, sier Five.
