Etter 25 år i jobben, med en lang rekke nobelkomitémedlemmer og nobelkomitéledere som har kommet og gått, takker Lundestad for seg som direktør for Det norske nobelinstitutt og sekretær for Den norske nobelkomité.
Og han overrekker ikke stafettpinnen til påtroppende leder Olav Njøstad, instituttets tidligere forskningsdirektør, uten å gjøre seg bemerket.
I et intervju med Aftenposten kommer Lundestad med tre konklusjoner når det gjelder sammensetningen av Nobelkomiteen.
- Tidligere stats- og utenriksministre bør ikke sitte i komiteen.
- Utenlandske medlemmer av komiteen er ingen god ide.
- Stortinget har gjort en for dårlig jobb når det utvelgelse av komitémedlemmene.
Overfor NRK forklarer Lundestad hva han mener:
– Det er veldig vanskelig å overbevise verden om at Den norske nobelkomité er uavhengig av norske styresmakter, når det sitter tidligere statsministre og utenriksministre der, sier han.
Taus Jagland
Mens fredsprisens uavhengighet fra norske myndigheter og norsk utenrikspolitikk er et nærmest ubestridt faktum i Norge, er ikke det en like stor selvfølge i verden for øvrig.
Noe som har vært ekstra tydelig de siste fire årene, etter Kinas raseri mot Norge i etterkant av tildelingen til den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo.
- Les:
- Alt om:
I Nobels testamente står det bare at fredsprisen skal deles ut av en komité på fem medlemmer, som velges av Det norske storting. Det er ikke knyttet kriterier til hvem som kan velges.
Nobelkomiteen het opprinnelig Det norske Stortings Nobelkomité. Men for å markere uavhengigheten fra Stortinget, ble navnet senere endret til Den Norske Nobelkomité.
- Les bakgrunnen:
Stortinget har også kommet til – ut fra historiske erfaringer og interessekollisjoner – at sittende statsråder ikke bør være medlem av komiteen. Det samme med sittende stortingsrepresentanter.
Nå vil altså den avtroppende nobeldirektøren at det skal snevres inn ytterligere.
Nobelkomiteens nåværende leder Thorbjørn Jagland, som har vært både statsminister og utenriksminister, ønsker ikke å kommentere Lundestad konklusjoner om komitésammensetningen.
Jagland sier gjennom sin pressekontakt at han ønsker å ha fokus på utdelingen av årets fredspris, som skjer onsdag 10. desember.
Men skal Lundestads anbefalinger følges, vil det bety at også personer som Jan Petersen fra Høyre og Kjell Magne Bondevik fra Kristelig Folkeparti er uaktuelle som medlemmer av Nobelkomiteen. De har begge vært sentrale i spekulasjonene hver gang et nytt komitémedlem fra den borgerlige fløyen skal utnevnes.
- Les:
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Det er prestisje og makt knyttet til hvem som sitter på stolene ved siden av nobeldirektør Geir Lundestad på podiet i Oslo rådhus 10. desember hvert år. Enda gjevere er det å være den som får stå på talerstolen.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix– I det minste snakke engelsk
Lundestad mener Stortinget bør gjøre en langt bedre jobb når de plukker ut sine utvalgte og ikke bruke vervet som en belønning for lang og tro partitjeneste.
– Stortinget bør være mer nøye på hvem de velger inn i komiteen, sier Lundestad rett ut.
– Kandidatene bør ha interessert seg for internasjonale forhold før de kommer inn i komiteen, ellers blir det mye oppoverbakke.
– Og de bør kunne redegjøre for seg selv, i det minste på engelsk, legger han til.
Gjennom sine 25 år har han lagt merke til hva manglende språkkunnskaper har å si, uten at han vil snakke navn eller gi eksempler.
Akademikere ingen løsning...
Under Lundestads tid har to av komitélederne vært anerkjente akademikere, professor i historie Francis Sejersted, som satt fra 1991 til 1999, og universitetsrektor Ole Danbolt Mjøs, som hadde vervet fra 2003 til 2009. De to var utpekt av henholdsvis Høyre og Kristelig Folkeparti.
I forrige uke ble filosof Henrik Syse valgt inn på Høyres kvote, sammen med Kaci Kullmann Five. Den tidligere partilederen, som har vært Nobelkomiteens nestleder de siste årene, ble gjenutnevnt uten diskusjon.
Nobeldirektøren avviser at han ønsker at politikere skal erstattes med akademikere. For han tror ikke fagsterke akademikere egner seg bedre enn avgåtte politikere.
– Det er masse vitenskapelig kompetanse i systemet. Vi har faste, norske konsulenter og vi har utenlandske konsulenter som vi kaller inn. Det skal være stint av kompetanse rundt Nobelkomiteen.
– Men i siste instans er det å bestemme hvem som skal få fredsprisen på en måte en politisk avgjørelse. Og folk i akademia er ikke nødvendigvis veldig gode til å treffe den typen avgjørelser, sier historieprofessoren.
– Selvsagt kan det være en eller annen akademiker i komiteen, men det er ikke det som er det store svaret på spørsmål om Nobelkomiteens uavhengighet, mener Nobeldirektøren.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
...heller ikke Kofi Annan
Lundestad tror heller ikke det å få inn utenlandske komitémedlemmer er svaret på det store spørsmålet.
– Det tror jeg ikke er noen god ide. Det høres veldig bra ut, men det vil være en masse praktiske komplikasjoner knyttet til det, sier han.
FNs tidligere generalsekretær, og selv vinner av Nobels fredspris, Kofi Annan er blant dem som er trukket frem som eksempel på en som kunne ha bidratt til å gjøre komiteen mindre sammenblandet med det offisielle Norge og norske myndigheter.
Lundestad har mye pent å si om Kofi Annan, men ikke som «redningsmann for komiteens uavhengighet».
– Jeg kjenner Kofi Annan, og han betegnes best som en hederskar. Han er en fantastisk person. Men han er fremdeles veldig aktiv i internasjonal politikk som fredsmegler, og det er jo klart at første bud som megler er at man ikke legger seg ut med verdens stormakter.
– En komitéleder eller et prominent komitémedlem som ikke kan legge seg ut med noen av verdens stormakter, det er ingen ideell bakgrunn for et medlem av Nobelkomiteen, slår Lundestad fast.
Viktigst å velge riktig vinner
Når NRK spør om hva som er den største utfordringen med Nobelkomiteen i fremtiden, er det valg av vinner og ikke valg av komitémedlemmer Lundestad mener er viktigst.
– Det å velge hvem som skal få Nobels fredspris, er en ufattelig vanskelig oppgave. I år hadde vi 278 forslag, og det er ingen enkel oppgave å peke ut den beste vinneren.
– Det er lett å trå feil, men komiteen har klart seg veldig bra. Nobelkomiteen har vel aldri hatt større prestisje enn nå, sier nobeldirektøren og mener det er beviset på at de lykkes med oppgaven.
