– Nå gjør Nobelkomiteen opp for sin største feil

– Årets tildeling til Kailash Satyarthi blir et slags plaster på såret, sier historiker Øivind Stenersen.

Når den indiske aktivisten Kailash Satyarthi og pakistanske Malala Yousafzai mottar Nobels fredspris for 2014 onsdag 10. desember, er det 113 år siden prisen ble delt ut for første gang.

Nobelkomiteens sekretær og direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad har gjentatte ganger sagt at den aller største unnlatelsessynden i Nobels fredspris historie er at Mahatma Gandhi aldri fikk prisen.

– Jeg har vært i India, og jeg har tatt imot mange indiske grupper på besøk på Nobelinstituttet. Jeg har sagt det samme til dem, at dette er den store unnlatelsessynden. Men det er ikke noe vi kan gjøre med det nå, sa Lundestad til NRK i 2012.

– Det har de riktignok vanskelig for å akseptere. Jeg får e-poster i haugevis hvor de skriver: «You admitted it. You must do something about it.» Men vi klarer altså ikke å rette det opp nå.

– Har vært en kronisk dårlig samvittighet

Årsaken til det er at Nobelkomiteen ikke kan gi fredsprisen post mortem, med mindre fredsprisvinneren dør etter at tildelingen er kunngjort.

Mahatma Gandhi ble drept 30. januar 1948, skutt av en hindufanatiker.

Tidligere generalsekretær i FN, svenske Dag Hammarskjöld var den første og eneste som har mottatt fredsprisen etter sin død. Den gang, i 1961, var det tillatt, men så ble ordningen med å kunne gi fredsprisen post mortem opphevet.

Dermed vil Nobelkomiteen aldri kunne rette opp sin største forsømmelse. I hvert fall ikke fullt ut.

– I år gjør Nobelkomiteen litt opp for sin gamle feil. Det har de ønsket å gjøre lenge – at Gandhi ikke fikk fredsprisen har vært en kronisk dårlig samvittighet for komiteen, sier Stenersen.

Har lett etter «en egnet inder»

Nobelkomiteen har lenge ment at en inder som står i Gandhis tradisjon, fortjener fredsprisen, og har i flere år lett etter den riktige kandidaten til rett tid. I år har de funnet sin mann.

• Les profilen: Kailash Satyarthi – Kampen startet som skolegutt
• Les også: Sirkusdirektør trakk pistol mot fredsprisvinneren

Da Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland kunngjorde årets fredsprisvinnere fredag 10. oktober, var det ett navn som ble nevnt i tillegg til prisvinnerne Kailash Satyarthi og Malala Yousafzai, nemlig Gandhi.

«Med stort personlig mot har Kailash Satyarthi, i tradisjon fra Gandhi, ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst,» leste Jagland.

• Les også: Jagland om Nobels fredspris:–Gi ungdom et håp

– Under utdelingsseremonien er det ikke sjelden at Nobelkomiteens leder trekker linjene tilbake og setter prisen i et historisk perspektiv, men det er ikke like vanlig i kunngjøringen. At Satyarthi helt eksplisitt ble linket til Gandhi er nok et tegn på den kronisk dårlige samvittigheten, sier Stenersen.

Stenersen står sammen med historikerkollegaene Asle Sveen og Ivar Libæk bak flere bøker om Nobels fredspris' historie, samt nettstedet Nobeliana.com.

– Det er mulig å forklare at Gandhi ikke fikk prisen, men likevel er det en stor, trist feil. Således er årets tildeling et plaster på såret, sier Stenersen.

Innrømmet forsøk på å bøte på feil

Til avisen Times of India innrømmet Geir Lundestad at årets tildeling også er en måte å delvis rette opp Gandhi-feilen på.

– Det kommer alltid til å forbli vår største forsømmelse, men det var veldig nære på at Gandhi fikk prisen posthumt i 1948. Vi er uansett glade for at vi har kunnet gi fredsprisen til mennesker som Martin Luther King, Dalai Lama, Aung San Suu Kyi og nå Kailash Satyarthi for å ha fulgt Gandhis tradisjon med ikkevold.

– Alle disse fredsprisvinnerne har i stor grad blitt inspirert av Gandhis filosofi. Det er derfor et forsøk på å bøte på vår feil knyttet til Gandhi ved å gi prisen til dem som aktivt bruker hans lære i moderne tid, sa Lundestad til Times of India etter årets kunngjøring.

• Les også: Fredsprisen: – Endelig India

Kailash Satyarthi har, i likhet med Gandhi, arrangert marsjer rundt i hele India for å vekke oppmerksomhet og engasjement.

• Les også: – Tusen takk for at du endret livet mitt, «Bajzabji»

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Gandhis nominasjoner

Mahatma Gandhi ble nominert første gang i 1937, deretter i 1938, 1939, 1947 og sist i 1948, da nominasjonsfristen gikk ut to dager etter at han ble myrdet.

Mye tyder på at han ikke ble vurdert som en mulig vinner før i 1947. Frem til da ble han av Nobelkomiteens konsulenter og komitémedlemmer betegnet som en nasjonalist.

Gandhi prises for sitt engasjement for fattige indiske arbeidere i Sør-Afrika, hvor han arbeidet som advokat, men det ble stilt spørsmål ved hvorfor han ikke brydde seg om den svarte befolkningen, som hadde det enda verre.

I 1947 var hans ikkevoldslinje i kampen mot det britiske kolonistyret i India anerkjent. I august det året hadde India formelt fått sin selvstendighet, men det hadde også Pakistan, som begge hadde utgjort Britisk India. Og de to nye naboene var i konflikt.

– Gandhi seiret med Indias selvstendighet, men det ble ikke helt som hans visjon. Han ønsket ett India, men det ble to – India og Pakistan. Verre var det at det nærmest var krig. Mellom en halv og en million mennesker mistet livet. Skal vi dele ut fredsprisen når hundretusener dør? Det er klart at det var problematisk, har Lundestad sagt til NRK.

Fredsprisen for 1947 endte hos kvekerne og deres fredsorganisasjoner.

Selv om Gandhi døde i januar 1948, var han like fullt med i sluttdiskusjonene om fredsprisvinneren det året. Det sto mellom ham og to andre.

Det ble til slutt ingen utdeling av fredsprisen det året.

Det het at det ikke ville bli gitt en fredspris for 1948 fordi «det ikke fantes egnede nålevende kandidater».

• Les også: Derfor fikk han aldri fredsprisen