Ash

Av Rune Johansen.

Tim Wheeler og Mark Hamilton vokste opp i Downpatrick i Nord-Irland. En av irenes største helter, St. Patrick, ble gravlagt der i år 461 og byen har i underkant av 10.000 innbyggere.

Wheeler og Hamilton var begge elendige i fotball og tolvåringene vendte mot det andre store fritidssysselet i landet; musikk.

Vietnam

Året var 1989, bandet het Vietnam og spilte heavy metal. Bandet ble oppløst i 1992, men gitarist Tim og bassist Mark fortsatte sammen med den to år eldre trommeslageren Rick McMurray.

Gutta var blitt inspirert av grunge-bølgen som nådde sitt høydepunkt i samme tidsrom med band som Nirvana og Pearl Jam. Ifølge bandet ble bandnavnet Ash bestemt ettersom det var det første korte kule navnet i ordboka.

Trioen var like mye påvirket av punk som grunge, og spilte hyppig i hjembyen og i Belfast. I løpet av sommeren tok de opp rundt 50 låter i et forfallent studio, der kun 7 av de 8 sporene på opptageren virket. Demotapene ble solgt i lokale butikker.

Girl From Mars

Ash begynte å bli lei av små konsertjobber og ville ut i verden. Den nord-irske musikkindustrien er mildt sagt liten, og i 1993 var Ash nære på å slutte for godt. Under den vanskelige tiden ble en av gruppas mest kjente melodier, ”Girl From Mars”, til.

En velgjører sendte imidlertid noen av guttas demotaper til sin sine kontakter i London. I metropolen fikk både Nirvanas presseagent og promotion-mannen Stephen Taverner opp ørene for den hardtslående trioen. Taverner sponset bandet med 300 pund for å spille inn flere låter.

Jack Names The Planets

I 1994 kom Ash første singel på Taverners nystartede plateselskap LaLaLand. ”Jack Names The Planets” ble spilt på BBC Radio 1, og etter en kort Englands-turne rundt påsketider signerte bandet kontrakt med London-baserte Infectious Records.

De neste singlene ”Petrol” og ”Uncle Pat” markerte seg på hit-listene for uavhengige plateselskap og mini-albumet ”Trailer” fikk rosende omtale. Deretter varmet tenåringene opp publikum på Elasticas Storbritannia-turne.

Kung Fu

Kampsport-skuespilleren Jackie Chan ble hyllet av Tim Wheeler på singelen ”Kung Fu” i mars 1995. Ash høstet stadig flere fans og mer gunst fra kritikere. Den to år gamle ”Girl From Mars” ble utgitt på singel samtidig som gutta avsluttet skolegangen, og bante seg veg inn på Topp 20-lista.

Bandets tredje singel i 1995, ”Angel Intercaptor”, løftet forventningene ytterligere til albumdebuten.

Owen Morris hadde tidligere produsert hits som ”Wonderwall”, ”Don’t Look Back In Anger” og ”Roll With It” for brit-pop-kongene Oasis, samt vært i studio med veteraner som New Order, The Stranglers og The The. Waliseren tok god hånd om Tim Wheelers låter og Ash.

Debut-suksess

"1977" pilte mot toppen av de britiske hit-listene og bandet figurerte på omslagene til magasiner som NME og Kerrang!. Brit-pop var populært over hele verden, spesielt i hjemlandet. Singlene ”Goldfinger” og ”Oh Yeah” skiltet begge med Topp 5-plasseringer og albumet solgte over en million eksemplarer.

I 1997 utvidet Ash med den kvinnelige gitaristen Charlotte Hatherley. Film-melodien til ”A Life Less Ordinary” (med folket bak klassikeren Trainspotting) ble bandets tredje strake Topp 10-hit.

Rotete oppfølger

Etter en hektisk gjennombruddsfase meldte problemene seg foran oppfølgeren. Wheeler slet med låtskrivingen, det ble rot med produsenter og utgivelsen av ”Nu-Clear Sounds” (1998) ble utsatt flere ganger.

Albumet var en nedtur i forhold til debuten, og bandets stå-på-energi ble etterlyst. I tillegg til Ash og Owen Morris, var Chris Kimsey med vid produsent-bakgrunn fra prog-rockerne Marillion, det franske sigøynerpop-orkesteret Gypsy Kings og reggae-artistene Peter Tosh og Jimmy Cliff, hyret inn til innspillingen.

Singlene ”Jesus Says” og ”Wildsurf”, samt den omstridte ”Numbskull”-videoen, sørget for at bandet ikke forsvant fra kartet.

Sterk retur

Våren 2001 slo Ash tilbake med ”Free All Angels”. Bandet hadde hatt en lengre ferie før de samlet seg i huset til Tims foreldre i hjembyen Downpatrick.

Der innledet de albumprosessen med låtskriving og øving som i gamle demodager. Deretter dro kvartetten til den solrike spanske sørkysten med Owen Morris. Resultatet var lystigere, friskere og mer modent, mente kritikerne og tommelen vendte oppover igjen.

Ash hadde visstnok vært 1000 pund unna konkursens rand, men i løpet av året snudde alt seg. Albumet passerte platina-merket i Storbritannia, og singlene ”Shining Light”, ”Burn Baby Burn”, ”Sometimes”, ”Candy” og ”There’s A Star” gjorde det sterkt på de britiske hit-listene.

Burn Baby Burn

”Burn Baby Burn” ble for øvrig kåret til Årets Låt av magasinet Q og Beste Singel av NMEs lesere. I tillegg mottok Wheeler britenes TONO-pris for beste nutids komposisjon for ”Shining Light”.

I løpet av sommeren gjorde Ash 44 festivaljobber og fortsatte med en verdensturne som varte ut året.

Samlingen ”Intergalatic Sonic 7”s” inneholdt bandets 19 sjutommere og ble utgitt i 2002. Ash-fans kunne dessuten glede seg over bonus-CDen der 22 b-sider var inkludert.

”Free All Angels” viste lovende takter da albumet ble utgitt i USA, men suksessen uteble. I mai 2004 ble albumet ”Meltdown” utgitt.

Singelen ”Orpheus” ble hyppig spilt på NRK Petre. Albumet fikk kritikk for å vende seg bort fra bandets punk-røtter og helle mot amerikansk nu-metal.

Ash har spilt i Norge flere ganger, og opptrer fredag 18. juni på Norwegian Wood.

Ash

Tim Wheeler, vokal og gitar, f. 4. januar 1977
Mark Alexander Hamilton, bass, f. 21. mars 1977
Charlotte Hatherley, gitar, f. 20. juni 1979
Richard Wilson McMurray, trommer, f. 11. juli 1975

Album

1977 (Infectious – 1996)
Nu-Clear Sounds (Infectious – 1998)
Free All Angels (Infectious – 2001)
Intergalactic Sonic 7”s (Infectious – 2002)
Meltdown (Infectious – 2004)