Wilco

Av Rune Johansen.

Wilco fortsatte der det markante country-rock-bandet Uncle Tupelo slapp etter en bitter oppløsning i 1994.

Uncle Tupelo

Uncle Tupelo ble til i 1987 med tyveåringene Jay Farrar og Jeff Tweedy i hovedrollene. De to sanger/låtskriverne var nære venner på skolen og hadde dannet Primitives, et band som spilte gamle punk-låter. Da Jays storebror Wade dro i militæret ble Primitives oppløst.

Etter en kort pause fortsatte den gjenværende trioen, inkludert trommeslageren Mike Heidorn, med nye impulser fra country-musikk under navnet Uncle Tupelo.

No Depression

Uncle Tupelo fikk platekontrakt i 1989 med det lille uavhengige plateselskapet Rockville. På bandets debutplate, ”No Depression” (90), høstet bandet mye ros for sin blanding av country og punk, kombinert med jordnære tekster.

Utgivelsen betegnes som startskuddet for den nye typen med alternativ country-musikk som fikk navn etter platetittelen. Tweedy har i etterkant sagt seg svært misfornøyd med merkelappen ettersom han mener den snevrer inn musikk-begrepet.

Etter tre kritikerroste album signerte bandet kontrakt med Sire/Reprise (Madonna, Ramones, Depeche Mode) i 1993. Gruppas fjerde album, ”Anodyne”, ble sluppet samme år og regnes som en de fremste country-rock-utgivelsene noensinne.

Venner kranglet

Under den påfølgende turneen raknet vennskapet mellom Farrar og Tweedy, og Uncle Tupelo ble oppløst. Jay Farrar ga ut tre album med sitt neste band, Son Volt, før han fortsatte som solo-artist.

Jeff Tweedy dannet Wilco med Ken Coomer (trommer), John Stirray (bass) og Max Johnston (mandolin, banjo, fele, lap steel) som alle hadde spilt på Uncle Tupelos siste utgivelse. Gitarist og multi-instrumentalist Jay Bennett kompletterte kvintetten.

Wilco

Wilco fortsatte i samme gate som forgjengeren Uncle Tupelo og utga debutalbumet ”A.M” på samme plateselskap i 1995.

Året etter kom dobbel-platen ”Being There”, et album både band, fans og kritikere gledet seg stort over. Paralleller ble trukket til både Gram Parsons og The Rolling Stones sine beste øyeblikk.

Bragg-samarbeid for Guthrie

Våren 1995 kontaktet Nora Guthrie, datter av den legendariske amerikanske låtskriveren Woody Guthrie (1912-1967), den britiske viserockeren Billy Bragg. Guthrie er av mange regnet som tidenes amerikanske låtskriver, foran Bob Dylan og Bruce Springsteen.

Nora ønsket at det ble satt musikk til et utvalg av de drøye 1000 tekstene faren etterlot seg. Bragg påtok seg ansvaret og med assistanse av Jeff Tweedy og Wilco forelå resultatet i 1998 i form av den kritikerroste ”Mermaid Avenue”. En noe slappere oppfølger, ”Mermaid Avenue vol II” fulgte i 2000.

Summerteeth mer pop

På de to første Wilco-platene hadde Jeff Tweedy holdt en stram hånd om låtskrivingen selv. Tre år etter bandets forrige utgivelse tok Wilco retning mot pop i 1999 med albumet ”Summerteeth”.

Etter en 15 måneder lang innspillingsfase og med hele bandet kreditert som låtskrivere, framsto Wilco mer fokusert enn tidligere.

”Summerteeth” ble bandets kommersielle gjennomslag i Norge med en 5. plass på VG Lista Topp 40 i sin debutuke. Samme sommer gjestet amerikanerne Norwegian Wood, der blant andre James Taylor, Suede og Faithless også spilte.

Kritikerrost, dog oversett

Trass glitrende anmeldelser var menigheten liten og platesalget labert på samtlige utgivelser.

Gnisningene med plateselskapet Warner/Reprise, grunnet sjefenes ønske om et mer kommersiellt produkt, førte til at bandet kjøpte ut den ferdig innspilte ”Yankee Foxtrot Hotel” for 50.000 dollar i 2001.

Gjennombrudd

Flere av låtene havnet på nedlastingstjenester på internett. Etter en kort promo/overlevelses-turne ga Warner-distribuerte Nonesuch ut albumet våren 2002. Wilco fikk høytravende anmeldelser på nytt. Albumet debuterte på 4. plass i Norge og klatret til 13. plass på den amerikanske Billboard-lista.

På høstparten kom dokumentarfilmen ”I Am Trying To Break Your Heart”. Den beskrev dramaet rundt utgivelsen, samt krangelen mellom Tweedy og Bennett som geleidet sistnevnte ut av bandet.

I 2001 laget Jeff Tweedy musikken til den stjernespekkede filmen ”Chelsea Walls”, for øvrig skuespilleren Ethan Hawke sin regidebut.

Minus 5

Historien rundt ”Yankee Foxtrot Hotel” gjentok seg i 2003, da den amerikanske supergruppa The Minus 5 med Scott McCaughey (Young Fresh Fellows) og Peter Buck (R.E.M.) fikk skrinlagt sin ”Down With Wilco”.

Albumet med Wilco som backingband var ferdig innspilt i desember 2001, men dukket først opp i begynnelsen av 2003 på lille Yep Roc Records (norsk distr. TUBA).

22. juni er utgivelsesdato for bandets femte plate; ”A Ghost Is Born”. Albumet ble innspilt i november 2003 med Jim O'Rourke fra Sonic Youth som med-produsent.
Søndag 20. juni spiller Wilco på Norwegian Wood.

Album

Wilco
A.M. (Sire/Reprise/Warner – 1995)
Being There (Sire/Reprise/Warner – 1996)
Summerteeth (Warner – 1999)
Yankee Foxtrot Hotel (Nonesuch/Warner – 2002)
A Ghost Is Born (Nonesuch/Warner – 2004)

Mermaid Avenue (Billy Bragg & Wilco) (Elektra/Warner – 1998)
Mermaid Avenue vol II (Billy Bragg & Wilco) (Elektra/Warner – 2000)
Down With Wilco (The Minus 5) (Yep Roc/TUBA – 2003)

Uncle Tupelo
No Depression (Rockville – 1990)
Still Feel Gone (Rockville – 1991)
March 16-20, 1992 (Rockville - 1992)
Anodyne (Sire/Warner – 1993)