The Who - Diskografi

Les også: The who, biografi

MY GENERATION (1965)

Kanonbra debut, med minst tre klassikere: “The Kids Are Alright,” “A Legal Matter” og “My Generation.” Pete Townshend var bare såvidt fylt 20, men han skrev låter som var fullt på høyde med Ray Davies, Lennon/McCartney og Jagger/Richards. Og for et forrykende band!

Sørg for at du skaffer deg den nye, doble ”Deluxe Edition” fra Universal. I tillegg til det originale albumet får du en ekstra cd med singler og outtakes, alt i fenomenal lydgjengivelse.

A QUICK ONE (1966)

Roger Daltrey og Keith Moon fikk slippe til som låtskrivere, noe som var bare delvis vellykket. Men albumet inneholdt også Pete Townshends minimusikal ”A Quick One While He’s Away” og John Entwistles signaturlåt “Boris The Spider,” slik at platen som helhet kan regnes for å være meget bra.

THE WHO SELL OUT (1967)

En konsept-lp (eller temaplate, om du vil) der side 1 var sydd sammen som en radiosending, komplett med små reklamesnutter og jingler. Vanskelig tilgjengelig ved første lytt, men en av de mest spennende platene i Who-katalogen. Avslutningskuttet ”Rael” hadde en sekvens som skulle dukke opp igjen på ”Tommy.”

TOMMY (1969)

Et mesterverk, uansett sjanger. En rekke udødelige sanger (”Pinball Wizard,” ”I’m Free,” ”See Me, Feel Me”) og en historie som fremdeles er like infløkt som den er forståelig. Men det virkelig nyskapende med ”Tommy” var Pete Townshends bruk av gitarakkorder og måten The Who fremførte hans musikk. Hør på den ti minutter lange instrumentalen ”Underture” – noe lignende har aldri vært laget i rock.

NB: ”Tommy” finnes i tre andre versjoner også. I 1973 gjorde London Symphony Orchestra en innspilling med en rekke kjente artister. Tre år senere gjorde The Who en ny innspilling til Ken Russells filmversjon, igjen med mange kjente deltakere. På 90-tallet ble musikalen satt opp på Broadway, og også denne versjonen ble gitt ut på plate. Ingen av disse versjonene kommer imidlertid i nærheten av originalen.

LIVE AT LEEDS (1970)

Mens tilhengerne ventet på neste mesterverk fra The Who, ga gruppen ut et av rockens beste live-opptak. Originalen var en enkelt-lp med seks kutt, men nå er det mulig å nyte den 140 minutter lange konserten fra Leeds University i sin helhet. Du har to valg: En enkel cd med et 77 minutter langt utdrag, eller en dobbel der også hele ”Tommy” blir fremført.

WHO’S NEXT (1971)

Et enestående eksempel på hvor bra et rockeband kan være når absolutt alt stemmer. Åpner med “Baba O’Riley” og avsluttes med “Won’t Get Fooled Again.” Resten av albumet holder like høy standard – det er nok å nevne “My Wife” og ”Behind Blue Eyes.” Dette var platen som The Who baserte sitt konsertrepertoar på resten av sin karriere.

QUADROPHENIA (1973)

En ny rockemusikal, denne gang spunnet rundt livsstilen til 60-tallets “mods”-generasjon i England. Musikalsk var dette en fortsettelse av den nye, harde stilen som gruppen klekket ut på ”Who’s Next,” og igjen var kvalitetsnivået jevnt over meget høyt. Humoristen i Keith Moon kom godt frem på ”Bell Boy.”

NB: Det finnes også en filmversjon av ”Quadrophenia” på cd. Den inneholder bare drøyt halvparten av låtene, samt fire innspillinger fra 1979 og et knippe klassikere med andre artister fra 60-tallet. Hold deg til originalen. Da får du også et flott fotohefte som billedgjør historien.

ODDS & SODS (1974)

The Who spilte inn omtrent dobbelt så mye som det de ga ut. Mengden av ubrukte låter ga John Entwistle ideen til denne platen: Bassisten rotet litt i arkivet, fant et knippe gode låter, og satte sammen et mer enn brukbart album. Blant låtene The Who opprinnelig hadde vraket, var ”Long Live Rock.”

THE WHO BY NUMBERS (1975)

Den snilleste platen i Who-katalogen. Til og med Keith Moon behersket seg under opptakene. Den folkeviseaktige ”Squeeze Box” fikk fansen til å lure på om karene var blitt for gamle, men John Entwistles ”Success Story” tilbakeviste påstanden. Omslaget viste en karikaturtegning av bandet, signert John Entwistle.

WHO ARE YOU (1978)

Den svakeste platen fra det originale The Who. Med unntak av tittelkuttet var låtmaterialet bare middels bra, og de unødig detaljerte arrangementene avslørte at gruppen selv var klar over det. Platen ble utgitt noen uker før Keith Moon døde. På omslaget sitter han på en stol merket ”Not to be taken away” …

THE KIDS ARE ALRIGHT – SOUNDTRACK (1979)

Fenomenale konsertopptak fra hele karrieren frem til 1978. Dette var soundtracket til filmen med samme navn – en film som for øvrig fortjener en plass på listen over tidenes beste rock-dokumentarer. Blant opptakene er det aller siste som ble gjort med Keith Moon; en helt fantastisk versjon av ”Won’t Get Fooled Again.”

FACE DANCES (1981)

Med Kenney Jones bak trommesettet ble The Who et helt nytt band – på godt og vondt. ”Face Dances” var en lite spennende plate, men det meste av skylden må Pete Townshend ta på sin kappe. Med unntak av ”You Better You Bet” leverte han låter som lå langt under det man kunne forvente fra ham. Og verre skulle det bli.

IT’S HARD (1982)

The Who på tomgang. Svake låter, dårlig lyd, tåpelig omslag, og et band som gir blanke f… i å leve opp til sitt legendariske rykte. Tittelen var avslørende – men ikke helt treffende: Hakk i hæl med denne platen kom nemlig Pete Townshend ut med en solo-lp. Og der var det flust av gode låter …

WHO’S LAST (1984)

Middelmådige opptak fra gruppens avskjedsturné i USA høsten 1982. Det finnes bootlegs fra samme turné med langt bedre opptak enn det som her ble servert. Et album forbeholdt samlerne som må ha absolutt alt.

JOIN TOGETHER (1990)

Dobbelt-cd (trippel-lp) med opptak fra jubileumsturneen i 1989. Lydmessig perfekt, men de mange ekstramusikerne som deltok gjorde at mye av gruppens sjel forsvant. The Who skal – i likhet med Rolling Stones – låte som et band, ikke et orkester. Skal man ha et livealbum av nyere dato, finnes det et opptak gjort i 2000 med Zak Starkey bak trommesettet. Det må bestilles på internett via gruppens hjemmeside.

BBC SESSIONS (2000)

Uvurderlig samling av opptak gjort for BBC i årene 1965-73. Bandet gjør solide versjoner av egne og andres låter, så som Young Rascals’ ”Good Lovin’” og Everly Brothers’ ”Man With Money.” Sjansen er stor for at platen helst appelerer til de mest trofaste tilhengerne, men da er det også de som sitter igjen med esset.

SAMLEPLATER

Det vrimler av samleplater med The Who. Vinyl-tilhengere sverger til ”Meaty, Beaty, Big & Bouncy” fra 1971, som har de fleste singlene fra 1965-70 samlet på et brett. En tilsvarende samling på cd må bli ”My Generation – The Very Best of The Who” som tar slagerparaden helt frem til 1981.

De som synes en enkel cd blir for lite, kan trygt investere i den doble ”Ultimate Who” som nylig kom på markedet. Her er det gjort plass til 35 låter fra 1965-82.

”Maximum R&B – 30 Years of The Who” er likevel det beste kjøpet. En boks med fire cd-er hvor man får omtrent alt man trenger med dette enestående bandet. En flott bok med utførlig biografi og masse bilder følger med på kjøpet.


Av Bård Ose og Jørn Gjersøe, nrk.no/musikk.