James Cotton

Selv om Cottons stil er et resultat av læretida hos legenden Sonny Boy Williamson (Rice Miller), greide han å utvikle den videre da han var med i Muddy Waters berømte bluesband på midten av 50-tallet. Etter den tid har Cotton ledet sine egne bands og spilt inn et utall plater. Han er stadig en av bluesmunnspillets konger. Bluesmunnspill, eller bluesharp på fagspråket, er et av denne sjangerens viktigste instrumenter.

Opplæring hos mesteren

Cotton ble interessert i munnspill på begynnelsen av 40-tallet etter å ha hørt Sonny

James Cotton-albumet "High Compression".

Boy Williamssons legendariske bluesprogram ”King Biscuit Time” på KFFA i Helena, Arkansas. Dette var en radiostasjon som etter hvert fikk stor betydning for spredningen av blues som sjanger. Selv om Cotton ennå ikke hadde blitt tenåring, dro han til Helena i Arkansas for å oppsøke Sonny Boy. Han fant sin helt og ban ham om å få opplæring. Svaret var ja, og den ung Cotton ble hos mesteren i over seks år. Han bodde hos, levde med og reiste rundt sammen med Sonny Boy Williamsson. Han spilte også med Howlin Wolf og Willie Nix i West Memphis, byen som ligger på Arkansas-siden av Mississippi-elven, rett overfor Memphis i Tennessee. Dette var på slutten av 40-tallet. Cotton og Junior Parker delte på munnspilljobben i bandet til Howlin Wolf. Han spilte på Wolfs tidlige plater fra Sun studios i Memphis, og i 1953 og 1954 spilte han inn sine fire første egne komposisjoner, blant annet den klassiske ”Cotton Crop Blues”, der han også synger med sin karakteristiske raspende stemme. Munnspillet er derimot ikke med.

James Cotton-albumet "Mighty long time".

Økende popularitet

Cottons økende popularitet i memphis gjorde at selveste Muddy Waters tilbød ham jobben som munnspiller i bandet. Han erstattet George ”Harmonica” Smith, som ville slå seg ned i California. Cotton slo til og i 1955 flyttet han til Chicago. Engasjementet hos Muddy Waters varte til 1966 og resulterte i et betydelig antall plateinnspillinger og turneer. Han gjorde også innspillinger sammen med andre prominente Chicago-artister som Otis Spann og Johnny Yong.

Dannet eget band

James Cotton dannet sitt eget band i 1966 og sikret en platekontrakt med Verve Records året

James Cotton-albumet "Live from Chicago".

etter. Det ble fire album for dette selskapet. Hans store status i miljøet etter jobbingen for Muddy Waters, gjorde det relativt enkelt å sikre seg en god bit av det kraftig voksende bluesrock-markedet på slutten av 60-talet. Han spilte på Fillmore East (New York) og West (San Fransisco). Han gjorde også suksess på Sky River Rock Festival i Washington i 1968 og 1969, og den store Miami Pop Festival i 1968.

Verdifull plate

På 70 og 80-tallet fortsatte Cotton å lede sitt eget band, foruten jobbing med folk som Johnnie Winter, og Muddy Waters igjen. Innspillingen han gjorde for Buddah Records i 1974 ”100% Cotton”, ble rost til skyene av

James Cotton-albumet "Fire Down Under The Hill".

kritikerne, men solgte ikke særlig bra. I dag er dette albumet verd sin vekt i palladium på samlemarkedet.

Grammy-nominasjoner

I 1984 skrev han kontrakt med Alligator Records i Chicago, som ga ut ”High Compression”, et album med tradisjonell bluesbesetning, blant annet med folk som pianisten Pinetop Perkins og gitaristen Magic Slim. Så fulgte ”Live from Chicago – Mr. Superharp Himself” I 1986, som ble nominert til grammy-prisen.

Ny fart i karrieren

Cotton gikk over til Antone`s Records i 1988 og ga ut et nytt live-album, ”James Cotton Live”. Dette ble spilt inn på Clifford Antones berømte bluesklubb i Austin, Texas. Også dette ble nominert til Grammy og ga karrieren ny fart. Han ble med på Harp Attack-prosjektet sammen med Carey Bell, Junior Wells og Billy Branch, alle Chicago-folk. Slik fortsatte de også på 90-tallet.

James Cotton fortsetter å turnere og spille inn album og glede bluesfans over hele verden. Særlig skap-munnspillere elsker James Cotton.

Geir Hovig