Les også: Varmt og melankolsk fra Jonas Fjeld
Les også: Rockefeller jubilerer
Lars Saabye Christensen, Klaus Hagerup, Jo Nesbø - og naturligvis Ole Paus, som står for fem låter på «Mårrakvist», deriblant en oversettelse av svenske Mats Lodén.
- Ole er en god venn. En av de beste, sier Jonas Fjeld og banker i bordet på Theatercaféen. Et ganske lavmælt bank, akkurat som Fjeld selv.
Heller babe
Ole Paus (th) er selvsagt med og hjelper Jonas Fjeld med tekster på hans nye plate. Foto: Jarl Fr. Erichsen, Scanpix.
Det var i sin tid Ole Paus som overbeviste ham om å synge norske tekster.
- Jeg hadde ikke noe forhold til det. Jeg hadde hørt på engelske tekster i mange år. Dette var før det var vanlig med teksthefter på platene, jeg fikk ikke med meg alt. Kanskje det var derfor interessen for ordene forsvant - og det musikalske uttrykket ble det viktigste for meg? Som ung syntes jeg det var tøffere med John Lee Hooker som sa «babe» enn med Bob Dylan og tekstene hans, smiler Fjeld.
Han snakker over kaffekoppen. Det er ikke morgenkvist, men passe formiddag og han er kommet med toget fra Drammen. Det er der hjemme han sitter ved kjøkkenbordet mens det koker av unger og en kanarifugl piper ham i nakken, og han lar melodiene komme ut.
- Hodet mitt er fullt av melodier. Så må jeg finne klangfarger for å lokke dem ut. Gitarene hjelper meg med det, sier Fjeld som på coveret takker fem av dem for hjelpen de har gitt ham på veien mot platen.
Fem år gått
Når melodiene tar form, kommer også språket - som er et ikkespråk uten ord, men fullt av nyanser og stemninger som han nynner.
- Det er dette språket som tekstforfatterne mine må «oversette». Og det er dette jeg brukte mest tid på i studio: Å få tekstene til å ha uttrykket jeg nynnet frem da jeg skrev låtene.
Det er fem år siden Jonas Fjeld kom med plate sist. Det syntes han ble lenge, i en bransje der «du er nødt til å være med og ikke leve på gamle laurbær», som han sier. Selv skulle Fjeld gjerne bare spilt live, det er det han er mest glad i.
I stedet bar det i vei med et dels nytt superlag av tekstforfattere. Og så inn i Øystein «Big Bang» Grenis Grand Sport Studio og en mikser fra 70-tallet som appellerte til Fjeld.
Han er veldig opptatt av lyd, fordi den inspirerer ham. En mikser som gir rette sounden, gitarer som er annerledes og gjerne gamle, de også. Selv begynner Jonas Fjeld også å bli en smule eldre, 53 år.
- Alder er flott og jeg lengter ikke tilbake. Det eneste måtte være at jeg hadde mer tid før.
Bluegrass
Selv vokste han opp i et hjem uten instrumenter, begynte med trommer og gikk så over på en lånt gitar før faren kjøpte den første egne til ham. Han laget balalaika på sløyden, og siden har det fortsatt å ry inn strengeinstrumenter i heimen.
- Jeg er en ørn til å gå på bakrommet til gamle musikkforretninger. En av gitarene på platen, en 1947 Larvik Archtop av Kristian Hilsen, var aldri blitt hentet og jeg betalte en flaske whisky for den. Skulle noen lese om den og kjenne den igjen, så får de den ikke tilbake!
En amerikansk kalveskinnsbanjo fra 1935 er et symptom på bluegrassinteressen som gjør at han samarbeider med Carolina-bandet Chatham County Line.
- Bluegrass er dyp og ærlig, og så slipper man ledninger, bruker bare mikrofon, sier Fjeld og sier det kanskje blir plate av de fire konsertopptakene man gjorde i Drammen Teater sist romjul.
De han vil
Han spiser litt av omeletten sin, drikker en slurk svart kaffe til og synes han er heldig. Han er fri for kommersielt press, det eneste plateselskapet pålegger ham er å snakke med pressen. Ellers kan han lage de platene han vil.
- Dette er det jeg gjør nå, fordi det er det jeg er nå, sier han om «Mårrakvist».
- Jeg er privilegert, vet du. Jeg kan leve av hobbyen min og tenker ikke på det som jobb. Eneste ordentlige jobben jeg har hatt var i Parkvesenet i 1968. Jeg har gått den lange veien fra å tjene nesten ingenting og til nå, og slapp Idol-effekten, det å bli kjent raskt. Det kreves litt erfaring for å takle veggene du møter, og du kan vokse på å møte dem. Men jeg har nå ikke møtt de store da, sier Jonas Fjeld.
Og banker i bordet en gang til.
Turnéliste:
2.3. Vikersund
3.3. Horten
4.3. Jostedal
5.3. Ørsta
7.3. P1-scenen, NRK Oslo
8.3. Hovden
9.3. Egersund
11.3. Svelvik
15.3. Mo i Rana
16.3. Kolvereid
17.3. Trondheim
18.3. Surnadal
22.3. Arendal
23.3. Skien
24.3. Fredrikstad
25.3. Strømmen
31.3. Hønefoss
1.4. Bergen
5.4. Jessheim
6.4. Ål
1.5. Drammen
2.5. Oslo
9.6. Vågå