Anmeldelse av Torkil Baden
Notehefte fra 1927
Niggers
”Show Boat” var i sin tid en radikal forestilling med tekst av det unge talentet Oscar Hammerstein. I 1927 ble New Yorkpublikumet overrasket da teppet gikk opp, - ikke til lettkledde sparkepiker, men til et kor av svarte havnearbeidere som synger ”Niggers all work on de Mississippi”!
Rasediskriminering, alkoholisme, lidelse og nød gjorde at forestillingen er blitt forsøkt lettet opp i de følgende åtti år. En gang het åpningskoret ikke ”Niggers all work..”, men ”Here we all work on de Mississippi”.
Jazz
Jerome Kern
I Oslo er ouvertyren kuttet, men den opprinnelige ouvertyren setter an en alt annen enn festlig stemning. I de senere år har man våget å ta vekk ettertidens hollywoodisering og gi rom for forestillingens store kontraster mellom alvor og løssluppen underholdning.
Jerome Kern bygger på tidens underholdningsmusikk og jazz. Musikken gir personene identitet. Negrene synger bluesinspirerte toner, og de hvite synger ragtime og charleston. Robert Russel Bennets navn mangler i programmet, men han fortjener å huskes for orkesterarrangementene.
Pioner
Jerome Kern er ikke like raffinert som etterfølgerne Gershwin og Rodgers, men han er en pioner for den musikaltradisjonen etterfølgerne løftet videre i de neste tiår med ”Porgy and Bess”, ”Oklahoma” og alle de andre.
Det er mye snakk på scenen, og Kern legger ofte musikk under på en artistisk måte. Sangerne har ulik bakgrunn, og alt er mikrofonforsterket, både det slagkraftige koret og sangerne. Når noen av hovedrollene synger som i Puccini og andre i mer enkel musikalstil, blir det noe ujevnt over helheten.
Kunstig
Som i en moderne teatermusikal jevner mikrofonforsterkingen alt ut, både snakk og sang. Høyttalergjengivelsen er god, men det blir et snev av kunstig lyd, særlig i et operalokale der man ikke er vant til det og forventer at sangerne synger så du hører det på bakerste benk.
Sang, dans og scenografi arbeider fint sammen for å skildre forviklingene på teaterbåten på Missisippi for hundre år siden. Det er en lang forestilling med en innviklet handling som er kuttet betrakelig ned.
Gjentakelser
Forestillingen virker overbevisende og forståelig med ett unntak.
Show Boat plakat 2005
Den kvinnelige hovedpersonen Magnolia skal så vidt jeg kan forstå være hvit, men når hun spilles av en farget, blir skildringen av raseproblemer litt merkelig.
En annen ulempe med kuttene er at at alle de musikalske gjentakelsene kommer tettere og virker mer påfallende, - av og til slitsomme.
Vannet
Ensemblet kommer fra Cape Town Opera, og dette er en gjenvisitt etter at Den Norske Opera framførte Beethovens frihetsopera ”Fidelio” der for et par år siden. Dirigenten Günter Wallner, egentlig fra Wien, samler det hele med myndig og følsom hånd, og det svinger av Operaens eget orkester.
Ett av høydepunktene er selvfølgelig gjennomgangssangen ”Ol’ Man River”, praktfullt sunget av solo og mannskor, - om Mississippi, der vannet blir et symbol på det evige slitet og og også en stasjon mot et himmelsk håp og en annen elv, Jordan.
Musikal som magnet
Oppsetningen gir perspektiver på Operaens repertoarpolitikk fremover. I Norge har vi i de siste årene også sett ”My Fair Lady” på scenen og naturlig nok hele operetterepertoaret. Det kan hende at ”Show Boat” gir en pekepinn for repertoaret i Bjørvika med andre musikaloppsetninger.
Når Den Norske Opera stadig kritiseres for å være elitekulturell, trenger man ikke et sørafrikansk alibi for å spille musikal. Det at samtlige forestillinger i to uker nå er utsolgt tyder på at Operaen kan være en magnet for store publikumsgrupper.
Etterfølgelse?
I Danmark har man foreløpig valgt å ikke ta musikaler inn i det splitter nye operahuset for å unngå å svekke de private musikalteatrene, som strever med helt andre og dårligere finansielle rammer. Det er ikke sikkert at vurderingen i Oslo blir den samme.
De andre store Osloteatrene har som Operaen betydelig offentlig støtte, og da står Den Norske Opera friere til å bruke sine store kunstneriske ressurser også til krevende musikaloppsetninger.
Kanskje ”Show Boat” frister til etterfølgelse?