Folkemusikk møter klassisk og blues i en trio med fele, trekkspill og trommer. Flukt inviterer på folkemusikalske svev i et spennende musikalsk landskap på sin nye plate Drufiacc. Foto: Heiko Junge / SCANPIX.
Den er reseptfri, heter Drufiacc og er sterkt vanedannende, ifølge opphavsmennene, trioen Flukt. Medlemmene har gått på den siden juni, visstnok uten bivirkninger.
- Den tar rotta på folkemusikkskrekk, sier Sturla Eide. - Bare et par dager er nok, forsikrer han, men er snar med å legge til at faktisk færre og færre lider av folkemusikkskrekk, og anbefaler den derfor til alle.
- To doser om dagen er passende. Da får du et skikkelig svev, og det på en aldeles sunn måte, tilføyer Øivind Farmen.
- Vi var nettopp og testet den på amerikanerne og fikk en suveren respons, sier Håvard Sterten. - Jeg skal si folk kviknet til da jeg kom inn med trommene.
Dristig
Men Drufiacc er i virkeligheten ingen kur i medisinsk forstand, men en musikalsk lek i folkemusikkens land med den trondheimsbaserte trioen Flukt. Navnet er en sammensetning av instrumentene de bruker, trommer (DRUms), fløyte (FIddle og trekkspill (ACCordion). Siden forrige plate, som var den første, er kontrabassen byttet med trommer.
- I tillegg til at vi har fått et annet lydbilde med trommer, er nok denne plata et hakk mer leken og dristig, forteller Sturla, som er den eneste som har vært med siden trioen startet opp i 1998. - Noe av musikken var spikret på forhånd, annet er ren improvisasjon under innspillingen.
- Vi har nok forsket litt på dette med rytmikken og hvordan folk skal kunne kjenne igjen folkemusikken, forteller Håvard, som altså trakterer trommene.
- Selv har jeg en forkjærlighet for afrikanske trommer og endte med det her.
Dyrker rytmen
- Vi forsøker å dyrke rytmen på inkluderende vis, utdyper Sturla. - Vi har villet smelte de ulike elementene og få dem til å gå opp i hverandre - hele tiden med folkemusikken som base.
Veteranen Sturla har mye positivt å si om trommeferdighetene til Håvard, som er trioens yngste medlem og kom inn for bare ni måneder siden. Øivind, opprinnelig fra Sandefjord, har vært med i to og et halvt år og har lang erfaring på trekkspill.
Selv spiller Sturla fløyte og hardingfele, og er mer eller mindre selvlært på det musikalske området. Etter studier måtte han ta et valg - det ble enten musikk eller økonomisk administrasjon.
- Ønsket var å videreutvikle folkemusikken. Etter først å ha fått napp hos Rikskonsertene, ble det plate - og dermed var det gjort, forteller han.
Stått stille
Bakgrunnen var en situasjon der folkemusikken i Norge, i motsetning til i våre naboland Sverige og Finland hadde stått stille de siste 30-40 årene. Når har det begynt å skje ting også i Norge, uten at vi dermed er i ferd med å gå opp sporet etter svenskene.
- Oppskriften har vært låst og det har nærmest stått stille. Nå derimot ser vi at det begynner å blomstre, sier Sturla, som forklarer det med at folkemusikken er en musikkform som gir rom for opplevelse:
- Det er energi i folkemusikk, og det er nettopp noe vi understreker musikken vår ved å trekke fram elementer det har vært lite fokusert på. På en måte kan du si at vi oppdager instrumentene på nytt. Og det gir en ny musikalsk opplevelse.