Sturm und Drang er mer enn en litterær bevegelse på 1700-tallet. For i dag er det også fiolinisten Ragnar Heyerdahl, pianisten Per Karang, Magne Henriksen på akkordion, Eilif Moe på gitar og Svein Haugen på bass.
Sigøynermusikk og jazz
Sturm und Drang består av musikere, både profesjonelle og gode amatører, med utgangspunkt i ulike musikalske miljøer. De har funnet tonen i et stort repertoar som spenner fra sigøynermusikk til jazz, tango og nordisk folkemusikk. Og denne gangen står det "Klezmer" med store røde bokstaver på coveret til den nye CD-en.
Klezmer er musikk som særlig ble populær i Amerika etter at mer enn tre millioner jøder emigrerte dit fra Øst-Europa på slutten av 1800-tallet. Musikken ble raskt populær utover de jødiske miljøene, og i dag er tonene godt synlige på det musikalske verdenskartet.
Sjangerlek
Klezmermusikk er imidlertid bare én av inspirasjonskildene til Sturm und Drang. For dette er ikke en stilren klezmerplate. Riktignok hører vi flere velkjente og tradisjonelle komposisjoner innen sjangeren.
Men først og fremst leker de seg med tonaliteten og rytmikken, setter sjangeren litt på prøve. For eksempel har Ragnar Heyerdahl seks komposisjoner der klezmeruttrykket er gjenkjennelig, men der andre velkjente melodier også blander seg inn. Er ikke det Mozart?
Pistrete produksjon
Sturm und Drang spiller litt over stokk og stein. Intonasjonen er ikke alltid like presis, de bommer noen ganger i samspillet, og jeg synes enkeltinstrumentene blir utydelige i en litt pistrete lydproduksjon.
Men det er andre kvaliteter som fanger oppmerksomheten min - nemlig framdrift, lekenhet og ikke minst humor. Jeg ler med Sturm und Drang. De er også uredde, de eksperimenterer og tidvis framviser de stor virtuositet. Og jeg synes de har gitt ut en bra plate.
Kulturnytt, NRK P2, 13. april 2004.