En opera av Vivaldi, om prinsesse Rosmira av Kypros, settes opp for første gang siden uroppførelsen i 1738. Det er blitt en frodig produksjon med total kjønnsforvirring der prinser synges av mannlige sopraner og prinsesser synges av damer utkledt som prinser.
Av Torkil Baden
Det er tydeligvis stor interesse for tidlig musikk i en by som Nice. Den er bare halvparten så stor som Oslo, men ligger midt på Rivieraen, mellom Monaco og festivalbyen Cannes og med stor befolkningskonsentrasjon rundt seg.
I det flotte operahuset var det tre utsolgte forestillinger da barokkensemblet i byen, Ensemble Baroque de Nice, rykket inn. På konsertrepertoaret er tidligmusikken blitt en selvfølge. Og dette åpner også for et nytt felt innen opera, slik at forestillingene ikke lenger bare er perioden fra Mozart til Puccini.
Partenope, dronning av Napoli
Samtiden
Handlingen er en ganske innviklet kjærlighetshistorie omkring dronningen av Napoli, Partenope, for en 2-3 000 år siden. Fra tekstforfatteren Stampiglia er dette en ironisering over samtiden, da kongedømmet Napoli ble utsatt for politiske sjarmoffensiver fra mange europeiske fyrstehus, bl.a. Bourbon og Habsburg. Andre komponister har skrevet operaer over den samme teksten, bl.a. Händel.
Prinsene av Korint, Rodos og Kypros svermer rundt dronningen og rundt hverandre. Men prinsen av Kypros er i virkeligheten en kvinne som er forelsket i en av de andre frierne. Og dronningen av Napoli blir selvfølgelig forelsket i nettopp henne, Rosmira, som er tittelen på operaen.
Kjønnsroller
Det blir litt av en lek med kjønnsroller når mannlige sangere synger med kvinnestemmer. Og man kan lure på hva slags kjønnsidentiter de egentlig hadde i denne tiden.
På scenen er det alle mulige kombinasjoner av rollefordelinger.
Rosmira, prinsesse av Kypros
Nakenduell
Prinsen av Rhodos synges av den fabelaktige polsk-franske falsettsopranen Jacek Laszczkowski, altså med kvinnestemme. Prinsen av Korint synges også av en sopran, i Nice av en kvinnelig sopran, - en barokk transvestitt. Hovedrollen, prinsessen av Kypros, Rosmira, kler seg ut som en mann, og dramaets klimaks er når denne forkledningen skal avsløres.
Den ene sopranen utfordrer den andre sopranen til å duellere med naken overkropp for å vise at de er menn! Men så kommer innrømmelsene før det kommer så langt.....
Venezia
Ensemble Baroque de Nice overbeviser i sitt forsøk på en historisk riktig framførelse. Etter Monteverdis pionerinnsats for den nye operaformen tidlig på 1600-tallet ble det bygget mange operahus over hele Europa.
I Venezia ble Teatro San Angelo, Engleteatret, særlig viktig for Vivaldi, i første del av 1700-årene. Vivaldi hadde mange musikalske aktiviteter, og en var å komponere og organisere operaer på Teatro San Angelo. Denne nye forestillingen på Nice-operaen går tilbake til dette venezianske teatret og vil gjenskape barokkmiljøet.
Silke
Regien er ikke alderdommelig og museumspreget, men morsom. Det blir storslått med luksuriøse kostymer og smellende farger, - femten meter silke til hver kjole. Og det blir en musikalsk fryd med et orkester og sangere, som behersker stilen suverent. Det faste operaorkestret har måttet vike for barokkensemblets egne spesialister.
Det er mye positurer og grimaser, men det kan også være underholdende. Barokkoperaen har sine regler for så mangt, ikke minst for hvordan ulike typer arier og temperamenter skal fordeles, f.eks. en sørgearie og en hevnarie og en triumfarie og en kjærlighetsarie.
Svensk
Som skandinaver kan vi være litt stolte over at mye av ekspertisen innen europeisk barokkopera ligger i Stockholm, på Drottningsholm slottsteater, og der har den franske regissøren vært mye.
Operaen ikke har vært spilt siden 1738. Det skyldes ikke nødvendigvis dårlig musikk, selv om ariene i seg selv ikke er verdens mest melodiøse og fengende etter våre forventninger. Men det er temperamentsfull og frodig musikk, festlig bruk av orkestret, og mye lån fra andre komponister, som Pergolesi og Händel.
Større
Vivaldi selv sa at han hadde komponert 94 operaer, men av disse er nok et flertall basert på mange andre komponister.
En så livskraftig oppsetning i en sentral europeisk by som Nice viser at barokkoperaen, både av Vivaldi og andre, kommer til å bli en større del av repertoaret fremover.
Onsdag 23.april kl.15:03 Midt i musikken NRK P2