Thomas Dybdahls nye album «Waiting For That One Clear Moment».
Thomas Dybdahl er klar med albumet «Waiting For That One Clear Moment». Av NRKs anmeldere, i Kulturnytt og Lydverket får han gode skussmål for sin nye plate.
- Les:
- Les: Klart glimrende
Terningkast seks
Ellers fikk han gode anmeldelser i norsk presse. Dagbladet gikk faktisk så langt at de ga ham terningkast seks og kalte utgivelsen «et mirakel av en plate» og Aftenposten omtalte plata som «mesterlig soulpop».
«Waiting For That One Clear Moment» markerer et skille i Dybdahls plateproduksjon. Han ønsket med denne plata å ta farvel med sitt gamle image.
– Jeg føler at jeg legger bak meg en del av karrieren som har vært god mot meg. Det har vært en porduktiv periode der jeg har fått opplevd masse, men reint musikalsk må jeg nå gjøre noe annet, sa han i et intervju med NRK.
- Les også:
Lite imponert
Danske Politiken er imidlertid lite imponert og mener Dybdahl «avslører enorme ambisjoner og begrensede evner» på sin nye plate.
Videre skriver avisa at han har «invitert inn kaoset og resultatet er da også en temmelig kaotisk blanding av popmusikk, interessante eksperimenter og mislykkede forsøk på å finne en dypereliggende kunstnerisk åre».
Politikens anmelder mener Dybdahl er best på sine to første plater, «That great october sound» og «Stray Dogs». På hans nye plata mener anmelderen han er inspirert av Prince, men at han også sliter med samme utfordringer som det store popikonet; «Den manglende disiplin når det skal skjelnes mellom bæredyktige ideer og flyvende innfall», heter det i anmeldelsen.
Både skarp og distansert
Forøvrig får den nye Dybdahl-plata gode kritikker i det danske bransjemagasinet Gaffa.
- Man kan i høy grad si at Dybdahl har beveget seg ut i den store, viltvoksende musikalske skogen. Han er både skarp og distansert. Tett på og langt vekk, heter det i Gaffa sin ameldelse som gir fem av seks stjerner.
Den karakteren er også resultatet av anmeldelsen i Berlingske Tidende, som skriver om «Store ambisjoner på vakre vinger».
- Gang på gang imponeres man over detaljrikdommen i det organiske, nyanserte og blødt bølgende verket som aldri virket overlesset, men hele tiden byr på den helt rette instrumenteringen, på det HELT rette tidspunkt, skriver avisa.
