Dypt

Historia hans er egentlig utrolig. Som tenåring var Bonga Kwenda Angolas beste sprinter, og kom seg derfor til kolonimakten Portugal, hvor han satte portugisisk rekord på 400 meter og faktisk ble sendt til Olympiske leker.

Banebrytende

Men han hadde denne stemmen, da. Og siden han var friidrettshelt i Portugal fikk han – i motsetning til andre afrikanere under Portugal – lov til å reise fritt rundt og treffe dem han ville.

I 1972 samlet han en gjeng andre angolanske musikere i Rotterdam, og de lagde den banebrytende ”Angola 72” – en plate som dykket ned i angolanske musikktradisjoner, samtidig som den uttrykte et soleklart budskap om frigjøring fra portugisernes brutale kolonistyre. Det portugisiske sikkerhetspolitiet ble ikke blide, og en arrestordre ble utstedt. Bonga forble derfor i eksil frem til nellikrevolusjonen i Portugal i 1974, hvorpå han returnerte i triumf, både til Portugal og til Angola.

Skarp

Siden har han vært en institusjon i det lusofone, det portugisiskspråklige, Afrika. Han har en rekke plater bak seg, med like skarp kritikk av sidene i konflikten i Angola som han før hadde mot regimet i Portugal, og hans fredsbudskap har gjort Bonga til en uhyre populær artist i hjemlandet.

Dessverre holder ikke alle platene hans den samme høye kvalitet. Det kommer derfor som noe av en overraskelse at han nå, i en alder av 65, slipper denne perlen.

Egenart

Bonga har forsket mye på de angolanske musikktradisjonene, han forbinders først og fremst med semba og kizemba, som utgjør røttene til den brasilianske samba m.m. Men samtidig har han stort sett bodd utenfor Angola, og har spilte med folk fra hele den lusofone verden – og dette har gitt ham en sterk egenart i møtet med Kapp Verde, Mosambik og kanskje først og fremst Brasil – men også Portugal, hvis folkemusikk han også har fordypet seg i.

Sjel

Nå, på sin plate nummer 29, kommer alt dette til overflaten. Kanskje har det tatt alle disse årene for å integrere alt dette i egen sjel? Hva vet jeg, men sjel har han, Bonga. Dét kommer tydelig til uttrykk i musikken, som er bittersøt og ujålete, lett og behagelig, men dyp.

Det er for tidlig å utrope årets utgivelse, jeg vet. Men årets utgivelse, så langt. Helt klart.