på NRK P1 har en egen spalte for plateanmeldelser, som heter "Under Lupen". Her presenteres nye plater der norske artister synger på morsmålet.
Platene bedømmes etter en skala fra én til ti. Her er de ti beste fra året som er gått:
Odd Nordstoga – ”Heim te mor”
(10 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Odd Nordstoga er ujålete, dagligdags, synger om familie, unger mor og far og kjærlighet. Han tar for seg noen alvorlige ting og noen bare for gøy. Det er personlig og Nordstoga synger som om han virkelig vil si noe.
Nordstoga har med seg mange dyktige musikere som har det gøy sammen. Med så mange instrumenter og forskjellige musikere involvert er det godt gjort å høres ut som et orkester som spiller sammen og har det morsomt.
Henning Kvitnes – ”Ut av veggen”
(9 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Henning Kvitnes har laget en gospelplate, ikke kristensexygospelkorvarianten men Hennings gospel. Tekstene har alltid vært viktig for Kvitnes og for publikum - særlig når han synger på norsk. Jeg tror det er mange som vil kjenne seg igjen. og han har mange elegante rim og vendinger samtidig som tekstene handler om ordentlige ting.
Henning Kvitnes har funnet en låtskriverformel som er blitt tydeligere på de siste platene. Med det forrige albumet (”Bare vente litt på sjelen”) løsnet det skikkelig og platekjøperne ga klar beskjed om at Kvitnes på norsk er det de ønsker seg.
Røy Lønhøiden – ”Sanger fra skogen”
(9 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Roy Lønhøiden lager countrymusikk blandet med skillingsviser og bedehussang. Det er sterke melodier og komponisten er flink til å komme til poenget. Han lager musikk i samspill med tekstene og tværer ikke ut låtene med for eksempel å gjenta refrenget til det kjedsommelige bare for å oppnå 4 minutter. Det er en helhet på dette albumet selv om det er fem forskjellige opphavsmenn.
Bjørn Eidsvåg – ”Nåde”
(9 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Nok en gang har Bjørn Eidsvåg laget alle melodiene selv. Det er blitt en jevn utgivelse med mange fine sanger. Dette er Eidsvåg som vi kjenner ham, i det filosofiske og grublende hjørnet. Musikken hans kler tekstene og derfor er det lavt tempo og noe mollstemt.
Eidsvåg har en tilstedeværelse og evne til å snakke om alvorlige ting på en naturlig måte. Da blir dette noe å tro på.
Hjerterknekt – ”I ly av mørket”
(8 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Vokalist Henning Klevmark og Hjerterknekt synger om alvorlige ting på en enkel måte. Bandet har forståelige tekster med rett frem mening. Rimene fungerer der det er viktig og skaper et driv som blir understøttet av musikken. Tekstene handler stort sett om forhold og tar opp både onde og gode sider, og det er noe sorgmuntert over albumet.
Albumet ”I ly av mørket” har fine melodier, men ingen som stikker seg ut som ”den store låten”. Plata har jevnt over en god stemning.
Helene Bøksle – ”Elverhøy”
(8 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Helene Bøksle kom på fjerdeplass i Kjempesjansen i 2003 og brukte pengene hun vant på å sette opp musikkspillet Elverhøy i Ravnedalen utenfor Kristiansand.
Elverhøy er inspirert og tar utgangspunkt i H.C. Andersens eventyr med samme navn som han skrev i 1845.
Produksjonen har også et snev av popmusikk, noe som gjør at albumet kan nytes selv om du ikke har referanser verken til oppsetningen i Kristiansand eller H.C. Andersen. Et ambisiøst prosjekt som lander fint på plate.
Inge Ulrik Gundersen – ”Tøffelhelt”
(8 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Inge Ulrik Gundersen spiller viser i bossanovadrakt. Produksjonen vitner om meget dyktige musikere som klarer å holde nerve i musikken selv om de spiller inn ett og ett instrument. Dette er vanskeligere enn folk flest er klar over.
Ofte forsvinner entusiasmen du gjerne kjenner igjen fra konserter på plate. Og dette er en vesentlig del av opplevelsen. Dette krever mye av produksjonen som Gundersen har gjort selv - og jeg synes han lykkes meget godt.
Lars Martin Myhre – ”Stengetid”
(8 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: Lars Martin Myhre spiller akustiske melodier som kler tekstenes noe melankolske undertone. Du fornemmer brune skjenkesteder og mennesker som har levd mye. Det hele holdes i et bedagelig tempo og melodiene krydres med blåsefigurer og strykere.
Mest sitter du igjen med et inntrykk av vellyd og det her er en melodisnekker som kan sine saker. Myhre er ingen stor vokalvirtuos, men kjenner sine begrensninger og formidler stemningene i melodiene på en personlig måte.
Ole Paus - "Hellige natt, Jul i Skippergata”
(8 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: En blanding av konsertplate og studioproduksjon, etter konserten de holdt på kafeen i Skippergata i Oslo.
Jeg tror ikke de nye sangene blir allemannseie i julen, men kan fungere som hyggelig krydder sammen med de gamle og gode.
Versjonene av klassikerne er også såpass spesielle at de ikke kommer til å konkurrere med sølvguttene. Men frem mot jul er dette en plate å sette på for å komme i stemning, uten å kjenne lukten av ribbe og pinnekjøtt riktig ennå.
Onkel Tuka – ”Geriljagospel”
(7 av 10 poeng)
Vår anmelder mente: En sjangerplate som støtter seg på banjo og andre strengeinstrumenter Vokalen er vindskeiv og ofte på kant med koringen. Sånn sett er det inderligheten og galskapen som lurer under overflaten som gjør fremføringen så bra. Det er nesten som å være på bønnemøte, selv om jeg bare har sett det på tv…
Guttene har vært flinke til å beholde nerven i musikken for uten den ville dette prosjektet falt til jorden som en død fugl. Dette er dyktige musikere som leverer et samspilt og levende brygg.
