Hopp til innhold

- En usunn pengespiral

Prisen norske artister tar for å spille på festivaler har eksplodert.
- Agentene kan nærmest be om hva som helst, sier Hovesjef Svein Bjørge.

Svein Bjørge
Foto: Elisabeth Skarrud / NRK

Les også: - Festivalstøtten må endres

Les også: 17 nye festivaler får støtte

I går sa Svein Bjørge, som jobber med både Hovefestivalen i Arendal og Steinkjerfestivalen, at man bør se på de offentlige støtteordningene for festivaler på nytt.

Øystein Greni, BigBang
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / SCANPIX

Han mener det ikke nødvendigvis kun er krigen mellom de største festivalene som trekker opp prisene på artister – men også mangfoldet av mindre festivaler med offentlig støtte. Agentene som formidler artister til de forskjellige festivalene må skjerpe seg, tordner Bjørge overfor Musikknytt .

Prisene har steget

- Prisnivået på norske artister har gått opp før denne krigen mellom Hovefestivalen og Quart kom. Prisene eksploderte for et par år siden og har gått opp enormt på norske artister. For de dyreste norske kan du nå få et relativt stor internasjonalt navn.

- Hva kommer det av, da?

- Det spekuleres i at det handler om det rett og slett er blitt så mange festivaler at agentene nærmest kan be om hva som helst.

Prepple Houmb
Foto: Per Ole Hagen / NRK

I tillegg til Hovefestivalen jobber Bjørge også med booking til Steinkjerfestivalen. Der merker han endringene godt fra år til år.

Fra 120 til 200

- Et band som BigBang kostet for eksempel 120.000 i fjor. Vi booket aldri de. Nå har agenten satt opp prisen til 200.000. Det har skjedd i løpet av ett år, der bandet ikke har gitt ut noe nytt album. Og det forteller litt om hvor ”kåte” agentene har blitt på å presse opp prisene, og si at det er andre festivaler som er villig til å betale så mye. Agentene har kommet i den situasjonen at de setter festivalene opp mot hverandre, forteller Svein Bjørge.

- Det er blitt en usunn pengespiral i forhold til hva de kan ta for artister, og det burde det vel kanskje komme en reaksjon på, snart?

Svein Bjørge tar nå til orde for at festivalen må samarbeide mer seg i mellom for å komme denne usunne trenden til livs.

Burde alliere seg

- Det er klart det er vanskelig for en festival å si at man ikke ønsker en artist. Kanskje festivalene burde alliere seg og si at vi ikke betaler så mye for det eller det bandet. For det er ikke verdt 200.000, tenker Bjørge.

- Men det er alltid noen som er villig til å betale, så mye, fortsetter han.

- Men handler ikke dette også om at norsk musikk de siste årene har blitt så mye mer populær, og at man har artister som trekker publikum?

- Jo, det gjør det helt klart. På Steinkjerfestivalen hadde jeg jo for eksempel DumDum Boys og Seigmen, og det er ingen tvil om at de trakk veldig mye folk. Og sånn sett kan man også forsvare å betale mye penger for dem. Men når man ser et eksempel som BigBang, forteller det veldig mye om den situasjonen som har kommet det siste året. Og det kommer nok til å føre til at enkelte festivaler snart går på ryggen, mener Bjørge.

- Noen bukker under

I Norge har det de siste årene dukket opp stadig flere festivaler, og konkurransen har hardnet. Svein Bjørge tror at metningspunktet snart er nådd.

- Ja, jeg tror nok definitivt det. Jeg vet at det er mange festivaler som ikke kan betale de prisene det nå forlanges fra agenter på mange av de store norske artistene. Så jeg tror vi er kommet til et metningspunkt, og at vi i et par år framover vil se at noen festivaler bukker under.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober