The Beatles’ faste produsent George Martin med sønnen Giles har satt sammen gruppens musikk på en ny måte. Men de som håper på en sjokkartet ny opplevelse av The Beatles vil bli skuffet, og kun de mest konservative purister kommer til å ergre seg over "Love".
CD-en er egentlig bare en forsiktig omarbeidet relansering av velkjent Beatles-musikk. Stort sett ligger forskjellene i overgangene mellom kuttene og i små detaljer der ulike Beatles-fragmenter flettes inn i en bærende låt.
Overrask meg!
"Love" er egentlig laget til nysirkus-gruppen Cirque du Soleils show med samme navn, som hadde premiere i Las Vegas i sommer. Produsentene av lydsporet, far og sønn Martin, har hatt tilgang til The Beatles sine arkiver med demoer, andre tagninger og konsertopptak, som de sømløst og elegant har blandet med plateversjonene. Kun på "While My Guitar Gently Weeps" er ny musikk komponert og spilt inn.
George Martin har skrevet et nytt strykearrangement som erstatter el-gitaren. Dermed skaper han en grei kammerpop-versjon som kun blir et alternativ til originalen.
Skal man først resirkulere The Beatles, er dette kanskje en fin måte å gjøre det på. Men jeg kunne godt ha blitt oftere overrasket av "Love". Sånn som når "Being For The Benefit Of Mr. Kite" smeltes sammen med "I Want You (She's So Heavy)" og krydres med vokallinjer fra "Helter Skelter" dypt inni miksen.
River skikkelig
Dette river skikkelig og blir faktisk et helt nytt stykke musikk. Det hypnotiske rytmesporet fra Lennons "Tomorrow Never Knows" under den psykedeliske indiskinspirerte melodilinjen til Harrisons "With You Without You" er også en god idé.
Men siden Harrisons låt er en smått datert overlevning fra hippietiden, og Lennons fremdeles er et udødelig mesterstykke innenfor eksperimentell rock, kommer det nye sporet aldri i nærheten av kvaliteten til det beste av det opprinnelige.
Det er stor fallhøyde på et prosjekt som "Love", og det er loset pent nok i havn uten at platen dermed bør skape særlig store bølger.
