Slik ble Moa Norges største kjøpesenter

Alle piler peker mot Moa. Hit strømmer trafikken fra alle himmelretninger. Det er et knutepunkt og handelssenter for store deler av Nordvestlandet. Nå skal kjøpesenteret gå fra å være det fjerde største i landet til å bli Norges aller største kjøpesenter. Og det er eiendomskongen Olav Thon som står bak.

Folk haster inn og ut av butikkene, og kassaapparatene piper i takt med handelen. Og midt i mylderet finner noen roen. Blant dem er Peder Nedregård, som er oppvokst like nedenfor det store kjøpesenteret.

– Dette er både midtpunktet i lokalmiljøet vårt og det blitt midtpunktet for mange fra Romsdal i nord til Nordfjord i sør, sier veteranen.

Et grønt jordbrukslandskap

Det var i et jordbrukslandskap Nedregård vokste opp, midt mellom industrieventyret i Spjelkavik i øst og byen Ålesund i vest. Tidlig på 1900-tallet hadde Ålesund kjøpt den 200 mål store Moa-gården. Gården ble brukt til matauk for byens borgere, og i stor grad var det arbeidsledige som ble satt til nødsarbeid.

Nedregård humrer når han minnes hvordan jordene der kjøpesenteret står nå ble gjødslet.

– Lenge var det kun utedo i byen, og disse måtte tømmes. Og jordene på Moa ble gjødslet nettopp fra innholdet i tønnene fra byens utedoer, forteller han.

Lenge fungerte dette godt for dyrking av korn, poteter og andre grønnsaker.

– Men det ble for ensidig gjødsling, så etter hvert måtte man også starte dyrehold her. Lenge var Moagården en av de største leverandørene melk til daværende Sunnmøre meieri.

Vi sitter vegg i vegg med meieri-avdelingen til Moas største butikk, Obs og ikke langt fra den store grønnsakavdelingen.

– Moa har altså vært ensbetydende med matauk både i ny og gammel tid, altså?

– Ja, men på vidt forskjellige måter. Her var også små parseller der byfolkene kunne komme og dyrke poteter og grønnsaker. Det var nok både dyrt og upraktisk å ta bussen hit. Så man kan se dem for seg komme tidlig om morgenen med håndtrallene sine og så dra utover til byen igjen, gjerne et godt stykke ut på kvelden.

– En stor gård på Sunnmøre

På parkeringsplassen ved helsehuset på Moa står en av dem som kjenner Ålesunds historie aller best, nemlig byhistoriker Harald Grytten. Vi leter etter spor fra den gamle Moa gård. Gårdsbygningene er revet.

– Her står vi i alleen mellom Helsehuset og kjøpesenteret på Moa. Denne alleen gikk fra veien og rett opp til Moa gård. Nå ser vi Moa-kirka. I gamle dager hadde vi sett rett på gårdsbygningene på Moa, sier Grytten og peker nordover gjennom alleen.

Flyfotoene taler sitt tydelige språk. Moa må ha vært en stor gård. I historiebøkene står det at gården var på 200 mål, da kommunen kjøpte den fra familien Daaes arvinger.

– Du må skjønne det at dette var en stor gård etter sunnmørsk målestokk. Men det kan vel diskuteres hvor suksessfylt gårdsdriften her var. Likevel var den viktig for både sysselsetting og matauk, sier Grytten.

Mange planer for Moa

Moa lå her som et landbruksområde, tett inntil industribygda Spjelkavik og ikke langt fra byen. De som styrte byen så tidlig at dette var landområde de hadde bruk for. Dermed kom det mange forslag til hva Moa kunne brukes til.

Planene om flyplass var nok den mest dramatiske. I dag er det lett å se for seg at slike planer nok hadde beslaglagt store deler av området fra Brusdalsvatnet til Vingårdsskiftet.

– Takk og pris for at det ikke ble noe av de planene, sier Peder Nedregård. Og vet du hva? Den store radiomasta for mellombølgesendinger på radio skulle egentlig plasseres her på Moa. Men på grunn av flyplassplanene ble den flyttet til Vigra. Så det er morsomt å tenke på at det ble akkurat der flyplassen ble lagt.

Om alle planene hadde blitt realisert kunne området ha huset både jernbanestasjon, søppelfylling, samfunnshus, hønseri, idrettsplass, kunstisbane og mye, mye mer. Men i stor grad begrenset det seg til skofabrikk og møbelfabrikk. Dette er bygninger som deler av bygningene på Moa hviler på den dag i dag.

Forvandlingen på 70-tallet

Moa fikk være et område med gårdsdrift og grønne lunger til godt inn på 70-tallet. I oktober 1972 åpnet Moa varehus i lokalene til Spjelkavik skofabrikk. Dette er bygget som i dag huset både Peppez Pizza og McDonalds.

Den store forvandlingen skjedde 1. september 1983. Daværende ordfører Svein Tømmerdal åpnet Moa butikksenter.

Dette var mulig å få til etter lang tids politisk tautrekking. Jordene på Moa hadde i årene før blitt utviklet til sportsformål. Så flere fotballbaner måtte vike plassen for gigantutbyggingen.

Ålesund by var i vekst, og utviklingen i kommunikasjonene førte til at Ålesund var i ferd med å spille en større rolle for hele området fra Romsdal i nord til Nordfjord i sør. Dermed økte behovet for nye arealer der Ålesund kunne utvikle seg på. Og valget falt altså på Moa.

– Den første store politiske slaget sto egentlig om utbyggingen av søppelforbrenningsanlegget på Grautneset like nord for Moa. Når vedtaket var gjort lå på mange måter veien åpen for resten av utviklingen både på Grautneset, i Breivika og på Moa, sier tidligere ordfører i Ålesund, Svein Tømmerdal.

– Idretten måtte få løsninger

Sentralt i debatten sto ikke bare verdien av å ta vare på grøntarealer. Også idrettens behov for områder til å drive sine aktiviteter på sto sentralt.

– Vedtaket om å bygge kjøpesenter på Moa ble koblet opp mot lovnader om å bygge fotballbaner i bydelene. Og det klarte bystyret i Ålesund å medvirke til, sier Tømmerdal.

En gigantutbygging som den som kom på Moa måtte også inn til godkjenning hos sentrale myndigheter. Tømmerdal påpeker at koblingen mellom kirkeutbygging og handel var viktig for å få gjennomslag.

– Vi var i møte med både statsministeren og kommunalministeren. Hele pakken med utbyggingen av kirke, svømmehall og handel på Moa, og industri i Breivika må sees i sammenheng.

– Senter for hele Nordvestlandet

Moa fremstår i dag som et handelens regionsenter for store deler av det som mange kaller Nordvestlandet. Hele kjøpesenterområdet fra det tidligere Spjelkavik skofabrikk-bygget, via det som i lang tid hette Moa Syd i tilknytning til Stokke møbelfabrikk-bygget til det helt nyetablerte området på nordsiden av hovedveien fremstår i dag som én enhet.

– Vi betyr noe for hele regionen. Det har blitt en møteplass for folk fra Molde i nord, til Lesja i øst og Stryn i sør. Ja, hit kommer det folk fra steder lenger borte også, siser senterleder Anne Marie Rødal Kleppe.

I dag jobber det mellom 1200 og 1500 personer på Moa. Kjøpesenteret er slik det fremstår i dag Norges fjerde største kjøpesenter. På et år er 7 millioner besøkende innom senteret.

– Størrelsen gjør at vi er attraktive for svært mange. Men vi må fortsatt være gode på det vi driver med. Vi må alltid ha de beste butikkene og de beste folkene, sier Rødal.

Hun har jobbet som senterleder på Moa siden 2001, og har ikke kunnet unngå å få med seg at det har vært en strid mellom Moa-området og bysentrum i Ålesund.

– Jeg mener Moa og Ålesund bysentrum utfyller hverandre. Bysentrum har mye å by på som vi ikke har, sier Rødal.

Utbyggingen fortsetter

Utviklingen av Moa stopper ikke. IKEA har allerede kommet med en mini-butikk i åsen over Moa. Om noen år skal etter planen IKEA være sentralt plassert på Moa med et stort varehus.

Og Amfi-kjeden møter utviklingen. Nå skal kjøpesenteret på Moa utvikles fra å være Norges fjerde største kjøpesenter til å bli det aller største i hele landet. Olav Thon Eiendomsselskap ASA eier hele Amfi eiendom, og utbyggingen av området starter allerede til høsten. Utbyggingen kommer til å utvide kjøpesenteret med 36 000 kvadratmeter.

– Vi startet i sin tid et prosjekt som ble kalt 2020. Nå er dette forandret til Prosjekt 2018, sier utviklingsdirektør Torbjørn Torske i Amfi Eiendom. Det gamle Stokke-bygget skal rives og det skal bygges bro over til den østlige delen av Moa. Om man ser på de historiske bildene kan man se for seg at den nye broen skal gå mellom det gamle Stokke-bygget og den gamle Spjelkavik skofabrikk.

Fortsatt spor av gamle Moa

Byhistoriker Harald Grytten surmuler ikke over at Moa har utviklet seg til det det har blitt, selv om han er bypatriot på sin hals.

– Det er ikke tvil om at det er bysentrum som står mitt hjerte nærmest. Men det er flott at de har fått det til her på Moa også, for de har jo virkelig fått det til her. Fortsatt kan vi se noen spor av det gamle Moa. Alleen her er jo godt synlig fortsatt. Og en stund til får det gamle Stokkebygget stå der.

Peder Nedregård har hatt store deler av sin yrkeskarriere i det gamle Stokkebygget som nå står for fall. Han liker Moa, men kunne tenke seg en litt mer spredd bebyggelse.

– Man må ikke bygge alt for tett. Og det er viktig at man setter av plass til utviklingen også for fremtiden, sier Nedregård.