Nazi-bytte fra Honningsvåg kirke funnet i Marseille

Nå kan Honningsvågs befolkning glede seg. Det verdifulle kirkesølvet er snart på veg tilbake til kirken som ble ranet under 2. verdenskrig. Sunnmøringen, som på mirakuløst og lovlig vis har fått hånd om sølvet, vil tilbakeføre sølvet til kirken, uten å ta seg betalt.

– Jeg ønsker å gi sølvet til Honningsvåg kirke som en gave, sier kunsthandler Nils Arild Nygård til NRK.

Det er en dramatisk historie som ligger bak sølvfunnet i Marseille. Og det hele begynte i 1939, i det som den gang var den fredelige pletten Honningsvåg, helt nord i Norge. Kirken hadde stått der siden 1885. Men på slutten av trettitallet var tiden inne for å skaffe seg nytt kirkesølv.

Kirkesølvet som antikvitetshandleren i Marseille fikk på sin disk er to nattverdsbeger, og har inskripsjonen «Honningsvåg kirke – 1939». Begrene er laget av gullsmed Magnus Aase, som overtok den tradisjonsrike Theodor Olsens Eftf. Juveler i Bergen i 1903. Den ærverdige gullsmedbedriften lever i beste velgående i Bergen sentrum den dag i dag.

Lite ante verken presten eller menigheten i Honningsvåg i 1939 at dette sølvet skulle oppleve en av de mest dramatiske hendelsene i norsk krigshistorie, for å så legge ut på en 72-årig vandring på det europeiske kontinentet.

– Et tips fra Marseille

I dag er det kunsthandler Nils Arild Nygård som eier de to nattverdsbegrene med den dramatiske historien. Han driver kunsthandel i Ålesund, og er titt og ofte i markedet for å kjøpe norsk sølv. Det bringer ham gjerne til utlandet.

– Jeg har en god kontakt i Marseille i Frankrike. Han tipset meg om at han hadde to beger i norsk sølv. Han sendte meg bilder av begrene. Jeg ble svært overrasket da jeg så at de hadde inskripsjonen «Honningsvåg kirke», sier Nygård.

Inskripsjonen står nede på foten av begrene.

Den dramatiske delen av sølvets historie starter under Nazi-Tysklands okkupasjon av Norge. Når Finnmark står i brann raner nazioffiserer etter alt å dømme kirken før de setter nesen sørover.

– Generasjonen som plyndret er i ferd med å dø ut. Og generasjonene som har kommet etterpå vet ikke hva dette er. Det er nok slik dette har kommet på markedet igjen, sier Nygård.

Den brente jords taktikk

Under 2. verdenskrig sto den tyske okkupasjonsmakten og de sovjetiske styrkene tett mot hverandre i grensestrøkene mellom Finnmark og Sovjetunionen. Først satte tyskerne i verk en evakuering av området og brukte «den brente jords taktikk» for å gjøre områdene fra Nord-Troms til grensa mot Sovjetunionen så utilgjengelig og ubeboelig som mulig.

Over 11.000 bolighus ble brent. Det samme skjedde med tusenvis av gårdsbygninger, anlegg for industri og håndverk, forretninger, fiskebruk, skoler og forsamlingshus.

Veier, broer, kaier, brønner, fyrlykter og annen infrastruktur ble ødelagt. 27 kirker ble brent ned. Honningsvåg kirke var blant de få som ble berget.

Herjingene den siste krigsvinteret ble av kong Olav karakterisert som den største katastrofen i Norge siden svartedauden. Kort tid etter krigen satte Stortinget i gang et storstilt arbeid for å gjenreise bebyggelsen i Finnmark.

Trodde ikke at noe skulle dukke opp

I Honningsvåg hadde ingen trodd at noe av sølvet som ble stjålet fra kirken skulle komme tilbake. Kirken var i dårlig forfatning etter at den blant annet ble brukt som losji for mennesker som mistet husene sine under krigen. På slutten av syttitallet gjennomgikk kirken en større oppgradering. Men noe søk etter gammelt sølv ble ikke sett på som aktuelt.

– Dette er en stor overraskelse for oss. Vi har ikke tenkt på at noe av det som ble stjålet fra oss noen gang kunne komme tilbake. Nå er vi kjempeglade, sier kirkeverge Jürgen Noack i Nordkapp menighet.

Novack opplevde situasjonen som uvirkelig da han fikk beskjed om at fortidens verdier var i ferd med å dukke opp. Men følelsen av uvirkelighet ble fort snudd til glede. Det første kirkevergen gjorde var å skaffe plass på budsjettet for et hjemkjøp. Men nå kan disse pengene brukes til andre ting.

– Nå får vi begrene i gave. Det er storartet og kjempefint. Det var en stor overraskelse, sier Noack.

Leverer tilbake nazistenes tyvgods

I utgangspunktet syntes Arild Nygård at han hadde gjort et spennende kjøp, og så for seg at han skulle ha et forretningsmessig forhold til sølvet. Men etter hvert ble det tydeligere at dette var verdier som hørte til i kirken i Honningsvåg og at penger ikke måtte stå i veien for en tilbakeføring av begrene.

– Jeg kontaktet Honningsvåg kirke straks jeg hadde fått begrene fra Frankrike. Da fikk jeg høre at kirken var blitt plyndret av tyskerne før de trakk seg ut. Begrene jeg nå har er en del av dette tyvgodset.

Nå er brikkene i et lite stykke krigshistorie, kirkehistorie og kunsthåndtverkshistorie i ferd med å falle på plass, takket være et tips fra en antikvitetshandler i Marseille og en kollega i Ålesund.

– Jeg syntes dette var veldig spennende. Dette er en viktig del av norsk historie. Tenk at noe slikt skulle dukke opp igjen 72 år etter. Det hadde verken de eller jeg trodd.

Hvor er resten av kirkesølvet?

Alt tyder på at Honningsvåg kirke hadde langt mer kirkesølv enn de to nattverdsbegrene som nå er funnet. Det kan være både lysestaker, sølvfat og mer tilbehør til nattverd-gjenstandene. Alt forsvant trolig samme veien, og kan fortsatt befinne seg som klenodier ett eller annet sted i Europa.

Og ingen vet hvordan de som sitter på verdiene vil reagere om det blir kjent om sølvet egentlig tilhører en av verdens nordligste kirker. Årsaken til at sølvet havnet hos en antikvitetshandler er Marseille er trolig at arvinger etter et dødsbo ikke har sett verdiene som sølvet representerer. Dermed har partene så langt ligget lavt i håp om at mer sølv skal dukke opp.

– Det har helt sikkert vært mer kirkesølv i Honningsvåg kirke enn disse to begrene. Jeg håper virkelig at det dukker opp mer på et senere tidspunkt, sier kunsthandler Arild Nygård i Ålesund. Om ikke lenge pakkes begrene og sendes trygt til sitt hjem i Honningsvåg kirke.