Akkurat nå er det helt åpent hva som blir utfallet av forhandlingene om etableringen av nye kommuner i Møre og Romsdal.
Det er lite entusiasme å spore både blant folk flest og lokalpolitikerne i forhold til kommunereformen.
Samtidig har lokalpolitikerne fått smake pisken: Å stå alene kan koste dyrt i fremtiden, er budskapet fra regjeringa. Budsjetthøsten i fjor der svette lokalpolitikerne kjempet for å få endene til å møtes, har vært en påminnelse om hva som kan være i vente.
Kasus 1: Regionkommuner eller ingenting?
I Møre og Romsdal pågår det forhandlinger med sikte på å etablere tre store regionkommuner. Dersom dette mislykkes kommer det til å bli få endringer i det fremtidige kommunekartet.
Rundt Ålesund deltar til sammen 11 kommuner i et slikt prosjekt, rundt Kristiansund er 7 kommuner involvert i forhandlingene, og rundt Molde er også 7 kommuner involvert i det såkalte Romsdalshalvøya-alternativet.
Få av disse kommunene kommer til å hoppe av nå. Det store slaget om regionkommunenes fremtid i Møre og Romsdal vil trolig stå rundt påsketider. Da skal intensjonsavtalene være på plass, og kommunene skal si ja eller nei. Flere av kommunene kommer trolig til å gjennomføre folkeavstemninger.
Et komplisert puslespill
Men dette er et komplisert puslespill der det kan bli vanskelig å få brikkene til å passe. Sier først én kommune nei kan hele sømmen rakne.
På Sunnmøre kommer trolig Skodje til å gå mot Ålesund, men det er usikkert hva nabokommunen Haram vil gjøre. I Sula er motstanden stor mens Ørskog og Giske trolig vil avvente hva Haram og Skodje gjør.
I Romsdal er Fræna den store jokeren. Dersom Fræna ikke går til Molde vil trolig ingen andre gjøre det. Da blir det heller ingen regionkommune i Romsdal.
Fræna kan velge Eide, men politikerne i Eide har signalisert at de vil til Molde.
På Nordmøre er geografien med fjorder og ferger en utfordring. Det mest sannsynlige scenarioet kan være en regionkommune med Kristiansund, Averøy, Tingvoll og Gjemnes eller deler av Gjemnes.
Kasus 2: Tvillingkommunene
En annen stor utfordring er å få tvillingkommuner til å gå sammen. Dette er kommuner med noenlunde lik størrelse og med et innbyrdes rivaliserende forhold som går langt tilbake i tid.
Ørsta og Volda forhandler om sammenslåing, men i Ørsta er motstanden stor, særlig i bygdene. Ørsta har en større andel med Tussa-aksjer enn det Volda har og Ørsta har mindre lånegjeld enn nabokommunen.
Det er høyst usikkert om disse to kommunene klarer å finne sammen i denne omgangen.
På ytre Søre Sunnmøre er det forholdet mellom Ulstein og Herøy som står i vegen for en storkommune. I Herøy har det lenge vært stor skepsis mot å slå seg sammen med Ulstein. Et nei fra Herøy vil avskjære Sande fra å kunne gå til Ulstein, og i Hareid vil det være motstand mot å ga alene til Ulstein.
Trolig sitter det langt inne å komme til enighet om en storkommune på ytre søre Sunnmøre.
Kasus 3: Kommuner i skvis
Flere av kommunene i Møre og Romsdal er i ferd med å havne i en skvis, delvis på grunn av geografien, og delvis på grunn av de beslutningene som nabokommunene tar.
Både Stordal, Norddal og Stranda kan havne i en slik situasjon. Verken Stordal eller Norddal ønsker å se mot Stranda på den andre siden av fjorden. I alle disse tre kommunene er det stor skepsis mot nå bli en del av en stor regionkommune der Ålesund er med, og en storkommune på indre Sunnmøre går trolig i vasken dersom Skodje og Haram ikke blir med.
Norddal kan tenke seg å gå til Stordal, men Stordal har ikke vært interessert.
Tilværelsen som singel
Dersom Stordal og Norddal blir stående uten partnere blir det spennende å se hva som skjer for dette er to av de minste kommunene i Møre og Romsdal.
Stranda skal forhandle med Sykkylven, men forholdet mellom disse to kommunene har aldri vært hjertelig. Blir det ingen løsning kommer Stranda til å stå alene. Da må Sykkylven enten velge Ålesund eller fortsette som i dag.
Surnadal er annen kommune som kan havne i en skvis på grunn av de valgene som nabokommunene gjør. Torsdag skal Surnadal møte Rindal og Halsa, men Halsa har ytterligere to alternativer, og Rindal ønsker å gå nordover til Trøndelag.
Det er også et spenningsmoment hva Vestnes og Rauma gjør. De to kommunene skal forhandle, men de geografiske avstandene er store, og resultatet kan bli at disse kommunene fortsetter som i dag.
Hvor tøff er fylkesmannen?
Mange er spent på hva fylkesmannen i Møre og Romsdal vil gjøre når vedtakene i kommunene er klare.
Fylkesmannen har innstillingsmyndighet, og kan foreslå at Stortinget bruker tvang. Trolig vil innstillingen fra Fylkesmannen veie tungt.
Dersom kommunene rundt Ålesund blir enige om en fremtidig regionkommune, og Sula sier nei, kan det bli en situasjon der tvang kan bli brukt.
Et annet spenningsmoment er den indirekte bruken av tvang der kutt i inntektene vil gjøre det vanskelige for små kommuner å fortsette som i dag. Kommunaldepartementet har sendt ut en høringssak, men det er Stortinget som skal gjøre det endelige vedtaket.