Da legevaktlegen kom hjem til pasienten, var allerede en ambulanse kommet til stedet. Pasienten ble vurdert som død både av annet helsepersonell og pårørende. Likevel satte legen i gang hjerte og lungeredning. Han har forklart at de pårørende kunne oppfatte det som negativt og uhøflig, hvis ikke legen foretok seg noe.
– Undertegnede starter HLR bare for å vise pårørende respekt. Konen og datteren var så fornøyd med arbeidet og takket undertegnede, skriver legen i sin redegjørelse til Fylkesmannen.
Klaget
Helsepersonellet som var på stedet reagerte på at det ble satt i gang livredning. Pleie og omsorgstjenesten i kommunen klaget saken inn til Fylkesmannen. Legen har tidligere i år fått begrenset autorisasjonen sin i forbindelse med en annen tilsynssak. Det betyr at han har fått fortsette som lege, under faglig veiledning.
Legen fikk autorisasjon som lege i Norge for sju år siden.
Cato Innerdal er assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal.
Kunne fått hjerneskade
De pårørende har i sin forklaring sagt at de ikke var av samme oppfatning som legen. At han begrunner livredningen med at det kunne oppfattes negativt eller uhøflig å ikke foreta seg noe, mener Fylkeslegen vitner om dårlig vurderingsevne og ikke i tråd med god praksis.
Fylkeslegen vurderer at å starte hjerte og lungeredning på en pasient som har hatt sirkulasjonsstans over så lang tid, er uforsvarlig. Pasienten ville mest sannsynlig fått omfattende hjerneskader hvis han ble gjenopplivet.
– Dårlig dømmekraft
Fylkeslegen mener dette vitner om mangelfull medisinfaglig innsikt hos legen.
– Det å starte hjerte og lungeredning lang tid etter at pasienten er erklært død av annet helsepersonell, vitner om dårlig dømmekraft, sier Cato Innerdal, som er assisterende fylkeslege.
- Les også:
Fylkeslegen stiller spørsmål om legen er egnet til å utøve jobben, med tanke på tidligere tilsynssaker og at han har begrenset autorisasjon. Saken blir sendt videre til Statens helsetilsyn for vurdering.
