Det er bare en måned siden Sissel Overvoll (30) landet på norsk jord etter sin andre periode i de ebolarammede områdene i Sierra Leone og Liberia.
Om ca. to uker drar hjelpearbeideren for tredje gang til Vest-Afrika med Leger uten grenser, for å hjelpe lokalbefolkningen i kampen mot sykdommen som også går under navnet blødningsfeber.
For få dager siden meldte WHO at viruset hadde krevd 826 liv, og smittet 1.440 personer. I tillegg har flere hjelpearbeidere og de amerikanske legene Kent Brantly og Nancy Writebol blitt rammet av ebola i humanitær tjeneste.
Sissel frykter likevel ikke å bli smittet av sykdommen, som har mellom 60 og 90 prosent dødelighet.
– Det er en risiko ved alt vi gjør her i livet. Risikoen jeg tar for å reise ned og jobbe med ebola er ikke større enn at jeg er villig til å ta den sjansen, sier hun.
- LES OGSÅ: Risikerer livet i kamp mot ebola
- LES OGSÅ: Frykter idealister skal bli smittet av ebola
Konkrete sikkerhetstiltak
– Hva er de viktigste tiltakene for å unngå smitte?
– Vi beskytter oss først og fremst med smittevernutstyr. Når vi snakker med folk på gata så holder vi avstand, og vi tar aldri på hverandre – selv ikke nære internasjonale kollegaer.
Overvoll sier det er vanskelig å se de smittede pasientene gjennomgå et såpass tøft sykdomsforløp som ebola gir.
Foruten høy feber, oppkast og diaré, fører sykdommen også til svikt i leverfunksjoner, samt indre- og ytre blødninger. Ebola er svært smittsomt, og føres videre via direkte kontakt med syke personers blod og andre kroppsvæsker.
Til tross for risikoen ved å jobbe i de kriserammede områdene, stoler Overvoll hundre prosent på at sikkerhetsrutinene hindrer smitte.
– Vi har så mye beskyttelsesutstyr at jeg ikke er redd for å jobbe der. Dette er en sykdom som tidvis kan skremme de fleste av oss, men ingen blir tvunget til å jobbe der. De fleste føler seg trygge.
(Saken fortsetter under bildet)
Svært skeptisk
Da den amerikanske legen Kent Brantly ble sendt hjem til USA for få dager siden, utløste det sterke reaksjoner hos flere som fryktet en epidemi i vestlige strøk.
Milliardæren Donald Trump var en av dem som via sosiale medier uttrykte skepsis over å frakte ebolaviruset over den amerikanske landegrensa for alle første gang.
Sjansen for at sykdommen skal bryte ut i vestlige land – eksempelvis i Norge – er veldig lav, ifølge Overvoll.
– Dersom viruset kommer til Norge så har vi rutiner og sykehus som er spesielt forberedt på det, sier hun.
– Enkel å kontrollere
Lege Bredo Knudtzen i Helsedirektoratet opplyser at flere av de større og mindre sykehusene i landet har fasiliteter som kan isolere smittede pasienter.
– Hvis man raskt får kontroll på hvem som er smittet så er ikke dette noen stor katastrofe. Husk på at utbruddene i Afrika ofte skyldes liten forståelse for sykdommen blant lokalbefolkningen. Ebola er farlig, men relativt enkel å kontrollere, sier han.
Knudtzen opplyser også at Norge har utnevnt Gardermoen, Flesland og Tromsø lufthavn som såkalte «point of entry»-flyplasser, for eventuelle smittede pasienter. Disse blir dermed loset via sikre kanaler.
Mens USA har valgt å bringe sine smittede landsmenn hjem, har England ifølge Knudzten vedtatt å stenge ute briter som blir rammet av sykdommen.
Norge har ennå ikke tatt stilling til hvorvidt smittede landsmenn skal få returnere. Han tror heller ikke det blir nødvendig, så lenge de humanitære arbeiderne reiser ned med de etablerte organisasjonene.
– Det er viktig å si at ingen må reise ned og drive hjelpearbeid på egen hånd. De som er der nede via Leger uten grenser har tilstrekkelig kunnskap slik at man unngår å ta med seg viruset tilbake til Norge, sier Knudtzen i Helsedirektoratet.