Det fins arbeidsplassar for dei som er utviklingshemma. Men alt for mange hamnar på passive og lite inspirerande dagtilbod, meiner dei pårørande. Dei dovnar, blir klientar og tappar kommunane for pengar.
– Kommunane får rekninga
Jan Osborg er leiar i Norsk forbund for utviklingshemma i Ørsta og Volda. Han meiner både kommunane og NAV må ta større ansvar for denne gruppa.
– Eg utfordrar kommunane til å seie til NAV at dei må hjelpe også utviklingshemma ut i arbeid.
– Dei har på lik linje med alle oss andre rett til å få hjelp til å kome i arbeid. Eg er redd at NAV ikkje prioriterer dei, og dermed gir rekninga til kommunane, seier Osborg.
I full jobb
20 år gamle Espen Mjønes er ferdig med vidaregåande, og har fast jobb på Rema 1000 i Ulsteinvik. Han har Downs syndrom, men det gjer ingenting.
– Det er gøy å ha ein jobb. Ikkje berre sitje og sjå på TV heile tida, seier Mjønes.
Han har ein variert og krevjande arbeidskvardag. I det norske inkluderingssamfunnet er det heilt uvanleg at ein psykisk utviklingshemma har fått fast jobb på Rema 1000. Det ligg knallhardt arbeid bak.
– Som foreldre må du vere både advokat og psykolog. Du må vere ein motivator, samtidig som du må vite kva rettar du har. Dette er ein kontinuerleg prosess. Det kan vere slitsamt i periodar, men samtidig er det ein kamp du berre må stå i, seier pappa Torger Mjønes.
– Høg prioritet
NAV-leiinga seier at utfordringane er store og samansette.
– Noko av kritikken kan nok vere på sin plass, seier fylkesdirektør Stein Veland i NAV.
Han meiner likevel utviklingshemma har høg prioritet både hos NAV og kommunane.
LES OGSÅ:
– Uroa
Foreldra krev at NAV gjer meir enn å love. Leiaren i Norsk forbund for utviklingshemma i Ørsta og Volda, Jan Osborg, har sjølv ein 18-åring som snart skal ut for å finne seg arbeid.
– Eg er redd for at han ikkje får den hjelpa han burde fått i NAV, og at det blir eit dagtilbod innanfor kommunen som er alternativet, ja.