Lite avvik i pelsdyrgardar på Sunnmøre

Hopp til innhold

Mattilsynet ligg tett på pelsdyrnæringa for å sjekke at dyrevelferda er god nok. Næringa slit med ryktet og legitimiteten etter fleire tilfelle av grov vanskjøtsel i enkelte pelsfarmar.

– Med tanke på kor mange dyr som finst totalt i pelsdyrhaldet på våre kantar, er 12 avvik eit svært lågt tal, også i forhold til anna dyrehald, seier seniorinspektør i Mattilsynet på Sunnmøre, Beate Lillebostad.

Ho understrekar at pelsdyrhald ikkje alltid kan samanliknast med anna dyrehald, men at resultatet av kontrollane som er utførte, viser at oppdrettarane på Sunnmøre driv bra.

Sjekkar kvart år

Mattilsynet er den nøytrale instansen som mellom anna vurderer dyrevelferda i alt husdyrhald her i landet, også i pelsdyrnæringa. Så langt har avdelinga på Sunnmøre sjekka fem av sju farmar i sitt distrikt.

– Ja, vi følgjer med pelsdyrnæringa i tråd med retningslinene til Mattilsynet. Dei tilrår tilsyn minst kvart tredje år. Her i området driv vi umelde tilsyn ein gong i året. Etter å ha sjekka fem av dei sju farmane på Sunnmøre, er det altså lite avvik å finne på dyrevelferda, seier Lillebostad.

Mattilsynet har så langt ikkje funne alvorlege skadar, sjukdom eller vanskjøtsel, og det som er påpeikt, har eigarane har teke hand om og retta opp. Dermed er sakene avslutta frå Mattilsynet si side.

I Møre og Romsdal er det 13 pelsdyrfarmar i alt. Sju av desse ligg på Sunnmøre, resten på Nordmøre. Status for dyrevelferda i gardane på Nordmøre er enno ikkje klar, men vil snart ligge føre.

Godt nøgde

Norges Pelsdyralslag er medlemsorganisasjonen for dei rundt 300 norske pelsdyroppdrettarane. Erik Stølan i Tingvoll er politisk kontaktperson for laget i Møre og Romsdal og har notert tala frå Mattilsynet.

– Dette er veldig bra. Det viser at oppdrettarane tek dyrevelferda på alvor, og det er slik vi vil ha det, seier Stølan.

– Men de har jammen mykje å forsvare etter skrekkbilda vi har sett av mishandla dyr med store skadar og sår?

– Det er beklageleg at få får øydelegge for dei mange. For slik skal det absolutt ikkje vere. Oppdrettarar som ikkje tek dyrevelferda på alvor, høyrer ikkje heime i næringa, meiner han.

Les også: Mørebenken møtte mink og rev

Sanksjonar av sine eigne

Norsk Pelsdyralslag vedgår at dei har store utfordringar no når politikarane vurderer om næringa skal få lov til å halde fram etter skandalane rundt dyrevelferda hos enkelte oppdrettarar. Kommunikasjonssjef Guri Wormdahl seier farmarane reagerer med same avsky som alle andre når skrekkbilde frå næringa blir presentert.

– Men næringa blir ofte også framstilt skeivt, og i somme tilfelle brukar kritikarane gamle arkivbilde frå anlegg som alt er avvikla, hevdar ho.

Kommunikasjonssjefen meiner næringa har tatt av silkehanskane for å rydde opp, og viser til at alle som driv med pelsdyr, må ha sertifisering.

– Farmane blir mellom anna følgt opp med minst tre besøk av veterinær i året og vi krev dokumentert gode rutinar i drifta. Fungerer ikkje dyrevelferda og blir det ikkje rydda opp i forholdet, drar vi inn sertifiseringa. Då blir det eksklusjon, seier Wormdahl.

Den som blir ekskludert, får verken levert fór til dyra eller levere skinn på marknaden. Dermed må drifta avviklast, påpeikar Guri Wormdahl.

Motstanden mot pelsdyrnæringen

Det har i flere ti-år vært økende motstand fra dyrevernere, politikere og andre, mot pelsdyrnæringen ut fra tanken om dyrevelferd.
Næringen må avvikles fordi det ikke er etisk å holde rev og mink i fangenskap, mener motstanderne.
Pelsdyroppdrett er ulovlig i Storbritannia og Østerrike. Kroatia faset ut næringen i 2017, og andre land har satt så strenge regler for slik oppdrett, at næringen har blitt avviklet.
Her i landet gikk dyrevernere i år 2000 for første gang til aksjon og slapp løs mink fra fangenskap.
Flere aksjoner har skjedd i etterkant, og i 2002 ble blant annet 9500 mink sluppet løs fra en minkfarm i Rogaland.
Dyrevernere har vært aktive for å dokumentere skader på dyr som har oppstått ved slåssing mellom dyr som blir holdt i for trange bur. Dette er dokumentert gjennom fotografi og video.
Det har de siste årene vært mange skandaler knyttet til pelsfarmer både i Norge og utlandet, der det er blitt funnet dyr som har hatt store skader, vært syke eller døde.

Kilder: NOU 2014/15, wikipedia, nrk.no

Pelsdyroppdrett

Pelsdyrnæringa driv oppdrett av mink, blårev og sølvrev for å bruke pelsen til klede. I Noreg blir pelsdyrnæringa rekna som ei primærnæring, og er ofte knytt til gardsdrift eller jordbrukseigedommar som ei tilleggsnæring.
Første oppdrettet av pelsdyr i noko omfang, skjedde i Alaska i 1860-åra. Først ut var oppdrett av blårev. Få år seinare kom også mink og sølvrev inn med i oppdrettet.
I 1913 blei det for første gong starta oppdrett i Noreg, og det skjedde med sølvrev.
Ordet "farm" har heile tida vore knytt til pelsdyrnæringa her i landet, fordi både fagord og uttrykk var knytt til amerikansk. Difor har det opp gjennom åra blitt brukt ord som pelsdyrfarm, farmer og namn på skinna som til dømes "white shadow" på minkskinn.
Interessa for å drive med pelsdyr har gått i bølgjedalar her i landet. I 1930-åra blei det særleg satsa på rev. Det var reine feberen, med revegardar i så å seie alle bygder.
Prisane og etterspørselsen etter skinna er nært knytt opp mot svingingar i moteverda.
Dei nordiske landa er ein stor aktør i pelsdyrnæringa, men Noreg er ein relativt liten nasjon i internasjonal samanheng.
Regjeringa har fremja forslag om forbod mot pelsdyroppdrett.

Politisk

I 2013 sette Stoltenberg II-regjeringa ned eit offentleg utval som skulle gå gjennom pelsdyrnæringa på breitt vis. Har pelsdyrnæringa ei berekraftig framtid i Noreg, eller bør den få ei styrt avvikling? Dette var dei to sentrale spørsmåla.
I utgreiinga, NOU2014/15, konkluderer fleirtalet med at det er grunnlag for ei bærekraftig utvikling av næringa her i landet. Mindretalet på tre, meinte usikkerheita knytt til dyrevelferda, må kome dyra til gode.
I fjor underteikna 19 ordførarar i Møre og Romsdal, saman med fylkesordføraren, eit opprop til støtte for ei berekraftig pelsdyrnæring. Dei representerte Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet, Senterpartiet og Kristeleg Folkepari. Dei 20 peikar i oppropet mellom anna på at næringa er viktig for distrikts-Noreg, og at debatten om framtida til næringa i for stor grad har vore prega av dyrevernaktivistar utan erfaring frå næringa eller kjennskap til lokale forhold. Underskrivarane bad regjeringa syte for ei berekraftig framtid for næringa i Noreg.
Også fylkesutvalet i Møre og Romsdal har behandla pelsdyrsaka, og dei ga samrøystes støtte til at næringa må kunne halde fram og ikkje avviklast