Hopp til innhold

Line Hoem (29): – Nå som jeg endelig er frisk, vil jeg i hvert fall bli varaordfører

Fungerende ordfører i Kristiansund, Line Hoem, har i flere år slitt psykisk etter en overfallsvoldtekt og terrorangrepet på Utøya 22. juli. Lille Ole ble redningen, og nå er hun klar for valgkamp.

Line Hoem

KLAR FOR VALGKAMP: Line Hoem har i flere år slitt med posttraumatisk stresslidelse. – Nå føler jeg meg frisk. Før feiret vi de gode dagene, men nå har jeg nesten ingen dårlige dager lenger.

Foto: Maria Kristina Vevang / NRK

Valglogo
Line Hoem sammen med Ole Hoem Tysnes

Ni måneder gamle Ole Hoem Tysnes er med mamma på jobb.

Foto: Privat

Hjemme hos Arbeiderparti-politiker Line Hoem (29) ligger babyleker utover stuegulvet. Det står barnevogn utenfor huset og babyklær ligger på sofaen. Nå er det ni måneder siden lille Ole kom til verden.

– Han har virkelig vært den beste medisinen. For min del så har han nesten reddet livet mitt. Han har gitt livet mening. Det er veldig vanskelig å ha dårlige dager når man våkner til en sånn søt, liten blid fyr.

Til høsten stiller Line Hoem igjen til valg som varaordfører og hun står på 6. plass på fylkestingslista til Arbeiderpartiet. Selv om Line Hoem føler seg frisk nå, har veien dit vært lang.

– Jeg var så syk at jeg ikke klarte å gå på butikken engang. Dagene bestod av nesten ingenting.

Line Hoem om høsten 2013

Overgrepet

Line Hoem forteller at hun sommeren 2006 ble overfalt og voldtatt i Kristiansund av en ukjent gjerningsmann.

– Det var en forferdelig opplevelse, og det var en veldig tøff tid i etterkant.

Hoem anmeldte saken samme natt, men det skulle gå to år med etterforskning og avhør før det ble rettssak. Hoem fikk voldsoffererstatning, men mannen, som var ulovlig i Norge, ble frikjent fordi bevisene mot ham ikke var sterke nok.

– Jeg følte at det var jeg som hadde sittet på tiltalebenken og måtte forklare hvorfor dette hadde skjedd. Jeg følte at det var urettferdig at en mann som hadde gjort noe feil gikk fri.

I begynnelsen av august 2015 lå over 200 voldtektssaker som har vært under etterforskning i seks måneder eller mer ved norske politidistrikt, uten at det er bestemt om det skal tas ut tiltale, eller om saken skal henlegges.

– Da jeg anmeldte, følte jeg at det var riktig, men sett i etterkant var den prosessen for tøff, så jeg forstår godt at mange ikke anmelder. Det er mye dårlige holdninger knyttet til voldtekt. Det er ganske tøft for noen som har opplevd noe slik å bli stilt til veggs med spørsmål om man har drukket, hva man hadde på seg og om man var hyggelig. Det blir helt feil.

Hoem fikk i etterkant diagnosen posttraumatisk stresslidelse, en alvorlig angstlidelse som kan utvikle seg etter en traumatisk hendelse, og hun gikk jevnlig til terapi.

– Jeg var mye redd og hadde ofte mareritt, men heldigvis er det mulig å bli frisk igjen. Jeg skjønner at mange tenker at de aldri blir bra igjen, men det går an!

Husker alt fra Utøya

Etter år med terapi, la Hoem voldtekten bak seg. Men det gikk ikke mange år før hun opplevde en ny traumatisk hendelse. 22. juli 2011 var Hoem på jobb og hadde ansvaret for vaffelteltet på Utøya. Hun beskriver det som en flott dag, på tross av regnet, med god stemning og mange smil. Men så skjedde det som rammet det norske samfunn på en måte vi ikke har opplevd siden andre verdenskrig.

– Jeg husker alt. Fra de første skuddene og til jeg kom i land. Det var så utrolig mange skudd så jeg var sikker på at det var mange som skjøt mot oss. Jeg måtte flytte meg rundt for å finne et trygt sted. Skuddene kom hele tiden der jeg var, så til slutt måtte svømme inn en grotte.

– Så du gjerningsmannen?

– Nei, han var rett bak meg, men jeg var så fokusert på å ikke få panikk, så jeg ville ikke se hvem det var.

Line Hoem og Astrid Eide Hoem

Line Hoem og Astrid Willa Eide Hoem på Utøya 22. juli, timer før terrorangrepet skjedde.

Foto: AUF

69 mennesker døde på Utøya 22. juli 2011. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har siden 2011 studert hvordan det går med dem som ble utsatt for terroren.

I det første intervjuet rapporterte nesten halvparten av dem som hadde vært på Utøya at det hadde symptomer på posttraumatisk stresslidelse. I andre intervjurunde gjaldt det 1 av 5 og i tredje intervjurunde hadde det gått ned til 1 av 6. Det er likevel betydelig flere enn i resten av befolkningen, står det i rapporten.

Hoem har kun vært tilbake på øya en gang.

Jens Stoltenberg på Utøya

Jens Stoltenberg på Utøya onsdag 22. juli, fire år etter terrorangrepet der 69 mennesker ble skutt og drept.

Foto: NTB scanpix

– Jeg klarte ikke å slappe av. Det var for tidlig, men jeg vil tilbake til Utøya en gang. Da jeg så bildene fra årets leir så tenkte jeg at dette er så riktig og jeg fikk jeg lyst tilbake og det har jeg ikke hatt tidligere.

– Kjente ikke meg selv igjen

Knappe to måneder etter 22. juli, ble Hoem varaordfører i Kristiansund.

– Det var fokus på at vi skulle tilbake til hverdagen og det prøvde jeg på. Jobben var spennende, men jeg var ofte redd og slet med at jeg ikke fikk sove. Og på et eller annet tidspunkt, ble jeg veldig syk.

Kroppen sa stopp. De tingene som hun vanligvis hadde gjort i det daglige liv, ble plutselig veldig vanskelig. Høsten 2013 ble Hoem sykmeldt.

– Jeg var så syk at jeg ikke klarte å gå på butikken engang. Dagene bestod av nesten ingenting. Jeg klarte ikke å være alene og måtte ta medisiner.

– Hva tenkte du i den perioden?

– Jeg kjente ikke meg selv igjen. Jeg hadde blitt en helt annen person og jeg tenkte at hvis det var slik det skulle bli fremover, så visste jeg ikke hva slags liv det ville bli.

Spesialist i klinisk psykologi Atle Dyregrov, ved senter for krisepsykologi, sier det er noen symptomer som er typisk for lidelsen.

– Det første er dette med påtrengende minner og at man gjenopplever den traumatiske hendelsen. Gjenopplevelsene kan bli så sterke at personen går inn i et unngåelsesmønster, for eksempel unngår samtaler om det som skjedde eller aktiviteter som minner om hendelsen. I tillegg er det dette med uro i kroppen, sier han.

Den beste medisinen

Line Hoem

29-åringen sier hun har blitt mer politisk engasjert i saker om psykisk helse etter å ha vært igjennom det selv.

Foto: Maria Kristina Vevang / NRK

Med hjelp fra psykolog begynte Line Hoem å gjøre noen små ting hver dag. Å gå en tur føltes som en seier.

– Jeg fikk en enorm mestringsfølelse av å få til småting som var kjempelett før, men som nå var blitt så veldig vanskelig. Og etter en lang stund så ble det bra.

Den beste medisinen mener hun likevel har vært å bli mamma. Det å få et stabilt liv med rutiner sammen med samboer Bjørn Ole Tysnes og lille Ole på ni måneder har hjulpet mer enn noe annet.

– Nå føler jeg meg frisk. Før feiret vi de gode dagene, men nå har jeg nesten ingen dårlige dager lenger, sier Hoem.

– Politisk har jeg blitt mer engasjert i det med psykisk helse etter å ha vært igjennom det selv.

Line Hoem

Klar for valgkamp

Hoem har fortsatt diagnosen posttraumatisk stresslidelse og tror hun aldri blir helt kvitt den. Selv om hun har lagt voldtekten bak seg, er traumene etter Utøya fortsatt sterke.

– I stedet for å ha det som et traume, jobber jeg hele tiden for at det bare skal være et vondt minne, for det kan jeg leve med.

Rådhuset i Kristiansund

Kristiansund kommune ble i sommer meldt inn i Robek. Kommunen har en rekke utfordringer, som Hoem ønsker å ta tak i.

Foto: Aina Rødal / NRK

Nå er 29-åringen klar for valgkamp og vil fortsette som varaordfører i Kristiansund.

– Når jeg har fått så mange smeller i livet og likevel reist meg så ser jeg på meg selv som sterk. Og jeg er klar for å gjøre en jobb i fire nye år. Nå er jeg endelig frisk så da vil jeg i hvert fall fortsette, sier Hoem.

For Robek-kommunen Kristiansund er det mange utfordringer å ta tak i. Hoem tror det blir en tøff valgkamp, men at Arbeiderpartiet står best i debattene.

– Det vi har gjort de siste åtte årene har vært utrolig bra. Vi har mer troverdighet i store saker enn det de andre har, spesielt når det gjelder sykehus og helse.

– Har de psykiske lidelsene påvirket mye det politiske livet?

– Ja, jeg klarer å relatere til de som ikke har det så bra i hverdagen og ser for meg hva som er viktig for at flere skal få det bedre. Politisk har jeg blitt mer engasjert i det med psykisk helse etter å ha vært igjennom det selv. Samtidig har det gjort meg sårbar, fordi det er tungt å vite hvordan det er å være så syk.