Hopp til innhold

Kun én av 33 undersjøiske tunneler er sikre nok

Kun én av Norges undersjøiske tunneler ville oppfylt dagens sikkerhetskrav. Resten er for bratte.

Trafikksikkerhet i tunnel

UNDERSJØISK: Norge er det landet i verden med flest tunneler. 33 av rundt 1000 er undersjøiske - og bare én av 33 er sikre nok.

Foto: Marthe Njåstad / NRK

Vegdirektoratet mener at de planlagte tunnelene i Nordøyveg-prosjektet på Sunnmøre er for bratte i forhold til kravene satt i de nye forskriftene fra 2015.

Nordøyvegen

NORDØYVEGEN: Her skal Nordøyvegen gå om planene blir realisert.

Foto: NRK

Der står det at stigningsgraden ikke kan være større fem prosent, med mindre ingen annen løsning er geografisk mulig (ekstern lenke). Grunnen er at bratte tunneler gir større fare for tekniske problemer hos større kjøretøy som er hovedårsaka til tunnelbranner.

I Norge i dag eksisterer det 33 undersjøiske tunneler. Kun én av dem ville blitt godkjent etter dagens krav til stigning.

Urealistiske krav

Nordøyveg-prosjektet har tidligere fått dispensasjon, og tirsdag kom kontrabeskjeden fra Vegdirektoratet som lyn fra klar himmel.

Styreleder i Nordøyvegen AS, Bjørn Sandnes, mener det er urealistisk å oppfylle direktoratets krav.

– Etter de nye forskriftene er det problematisk å i det hele tatt klare å bygge undersjøiske tunneler, mener han.

Illustrasjon av vogntog i fem og ti prosent stigningsgrad
Foto: Per Kristian Johansen / NRK

Du må redde deg selv

Bakgrunnen for avslaget er blant annet at de tre tunnelene ikke er brannsikre nok.

Selv om det månedlig registreres større eller mindre branner i norske tunneler, er sannsynligheten for dette mye lavere enn sannsynligheten for en alvorlig trafikkulykke utenfor tunnelene, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det er de potensielle konsekvensene av brann i tunnel som gjør denne hendelsen alvorlig. Sterk røykutvikling og varme med lang vei til nærmeste utgang, er et skrekkscenario for de fleste trafikanter.

Eivind Grøv, sjefforsker ved Sintef Byggforsk

Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Byggforsk, forteller at faren når noe skjer i en tunnel er større enn på åpen veg.

Foto: SINTEF

Eivind Grøv, sjefforsker ved SINTEF Byggforsk, har selv erfaring med problemer i undersjøiske tunneler.

Selv kjører han en Caravelle, og med ti prosent stigning i en tunnel opplever han ofte å tape mye fart. For tungtransporten er dette et større problem.

– I bratte tunneler må de bremse hele vegen ned, og gi full gass opp. Det skaper mye varme, og øker risikoen for brann, sier forskeren.

Vogntog i brann i Gudvangatunnelen

I august 2013 begynte det å brenne i førerhuset til et vogntog i Gudvangatunnelen i Sogn og Fjordane.

Foto: Monika Blikås

Selvredningsprinsippet gjelder i norske tunneler. I hovedsak må du selv sørge for at du kommer deg ut – på egen hånd. Få har kanskje tenkt over det å måtte rømme til fots i en bratt tunnel.

– Å gå i motbakke, i ti prosent stigning, er en slitsom sak. Det er viktig at alle som kjører bil har i bakhodet, og skulle vært en del av kjøreopplæringen, sier Grøv.

3,3 milliarder

Samferdselsutvalget i Møre og Romsdal har bedt om et drøftingsmøte med Vegdirektoratet om det allerede svært kostbare Nordøyveg-prosjektet.

– Vi har brukt et sted mellom 50 og 100 millioner bare på planlegging. Det sitter folk i Statens vegvesen og hos andre som har vunnet anbudsrundene og jobber med planlegging av broer og tunneler hver dag, forteller Sandnes om Nordøyvegen som nå kanskje aldri blir en realitet, sier Bjørn Sandnes.

Nordøyveg-prosjektet er beregnet å koste om lag 3,3 milliarder kroner og skal gi vei til fastlandet for ca. 2900 mennesker.

SISTE FRÅ MØRE OG ROMSDAL