Stadig dukkar det opp spørsmål om habilitet, korrupsjon og kameraderi. I små kommunar med tette nettverk er det viktig med gode kontrollrutinar. Difor kan opne møter i kontrollutvala styrke tilliten, seier riksrevisor Jørgen Kosmo.
Bør vere opne
– Eg synest det bør vere ein hovudregel at møta er opne, og så kan dei lukkast dersom det er naudsynt. Slik gjer vi det i kontrollkomiteen på Stortinget, seier Kosmo.
Kontrollutvala i kommunane skal utøve tilsyn på vegner av kommunestyret. Dei skal med andre ord avdekke regelbrot og forhold som kan vere uetiske.
Det vanlege er at kontrollutvala er lukka, men i Rauma har kommunen vedteke å gjere møta opne for publikum og media.
Rådmann i Rauma, Ole Bjørn Moen, seier at dei har vedteke at møta skal vere opne for publikum.
Foto: Gunnar Sandvik / NRK
Innblikk i sakene
– Det er viktig for at folk skal få innblikk i sakene og at sakene skal bli debattert i det opne rom, seier rådmann Ole Bjørn Moen.
Professor Jan Fridhof Bernt fortel at det er ein praksis at møta i kontrollutvala har vore lukka, fordi ein då kan vere friare til å legge fram saker, utan å risikere at sakene hamnar i media.
– Etter mi oppfatning har allmenta krav på å vite kva kontrollutvalet diskuterer, seier Bernt.
Solveig Linge Stakkestad synest det kan vere vanskeleg å kontrollere kollegaer.
Foto: Arild Erlien / Norges bondelag
Slekt med kvarandre
Solveig Linge Stakkestad er nestleiar i kontrollutvalet i Norddal, og ho fortel at det vert tette band mellom politikarane i små kommunar. Mange er i slekt med kvarandre, eller er naboar og kjenner kvarandre godt. Ho synest det kan vere vanskeleg å kontrollere kollegaene sine.
– Ein må gjere jobben ein er sett til å gjere. Eg trur det er bra med opne møter, for det er meir tillitsvekkande, seier Linge Stakkestad.
