Nå skal gamle miljøsynder til pers

Surna i Møre og Romsdal er blant de store prioriterte nasjonale laksevassdraga man tror det er mulig å gjenskape som ei rik lakseelv.

– Surna er fortsatt ei frisk og levende lakseelv, mens mange andre norske elver ligger død og ødelagt av gyro. Men Surna er ikke den lakseelva den kunne vært.

Det sier Georg Solem, leder i Surnadal Elveeigarlag. Han er sterkt engasjert i å gjenskape vassdraget som en av de rike gode norske lakseelvene, slik den var før kraftreguleringa i Trollheimen på slutten av 60-tallet.

Surna er fortsatt Møre og Romsdals viktigste laks- og sjøaurevassdrag og ett av 52 nasjonale laksevassdrag, som med fjorden utafor, har fått status nasjonal laksefjord.

Frisk elv

Surna et av de få store laksevassdraga som ikke er blitt ramma og ødelagt av lakseparasitt. Men kraftutbygginga i Trollheimen har gjennom et halvt hundreår ødelagt mye for laksen sine gyte- og oppvekstvilkår.

Fem tonn laks blir tatt i Surna i et normalår, forteller Georg Solem. Men i de gylne åra før kraftutbygginga var det mer enn dobbelt så mye laks som ble fiska gjennom sesongen.

Nå vil kommunene Rindal og Surnadal, sammen med sportsfiskere og elveeiere, ha tilbake den rike gode lakseelva. Muligheten får de fordi den 50 år gamle konsesjonen skal revideres.

Først i køa

Surna er først i køa av mange norske vassdrag, der det nå blir reist krav om å endre vilkår for konsesjonene. Innen 2022 kan 187 norske vassdrag få revidert sine konsesjoner, viser den nasjonale gjennomgangen som NVE og Miljødirektoratet har gjennomført.

Så langt har Norges vassdrags- og energidirektorat NVE fått inn krav om revidering av i overkant av 30 vassdrag.

– Dette skjer fordi vi nå skal prøve å få bedra tilstanden i en del av disse gamle regulerte vassdraga våre, sier senioringeniør Eilif Magnus Brodtkorb i NVE.

– Vi skal ha fokus på de vassdraga der vi i utgangspunkt får mest igjen for innsatsen – det være seg slipp av vann eller andre tiltak.

Og Surna har altså prioritet og er kommet lengst i behandlinga. Den utsatte høringsfristen går ut nå midt i oktober.

(Saken fortsetter under bildet)

Manglet kunnskap om konsekvenser

Det ble gitt konsesjon til regulering av Folla-, Rinna- og Vindølavassdraga i Trollheimen i 1962. Ei regulering som samler vann som ender opp i kraftstasjonen i Surna – Trollheim kraftverk.

– Det som ble gjort den gangen hadde helt sikkert ikke skjedd hvis de skulle bygd et kraftverk i lignende omfang i dag, sier elveeier Georg Solem. Kunnskapen er en helt annen nå.

Reguleringa førte til at øvre deler av Surna ble fratatt 70–80 prosent av vann som naturlig skulle renne i Surna og i stedet ble ført inn i magasina i Folldalen. Dette er vann som kommer ut igjen i Surna gjennom kraftstasjonen.

(Saken fortsetter under bildet)

Tørrlagt elv

Men Trollheim kraftverk, som Statkraft driver, har opp igjen alle disse åra hatt driftsstans mellom 80 og 100 ganger. Noen av disse driftsstansene har nærmest tørrlagt elva med påfølgende massedød av laks, yngel og rogn.

– Da blir Surna bare en bekk og store områder blir tørrlagt på altfor kort tid, sier Solem. Fisken rekker ikke å følge svingningene i vannstanden og blir liggende igjen på tørt land og dør. Også bunndyra som fisken lever av, blir hardt belasta.

Protestene har hagla fra sportsfiskere og Statkraft har vært anmeldt. I 2008 førte det til en kompensasjon på flere millioner kroner til oppretting av Surnafondet – et fond der pengene skal brukes til å styrke og bevare laks- og aurestammene i Surna.

Omløpsventil hindrer tørrlegging

Dessuten har Statkraft nå bygd en omløpsventil i kraftverket som skal hindre tørrlegging ved driftsstans. Men fortsatt skaper reguleringa i Trollheimen store problem for laksen med for lite vann i elva ovenfor kraftstasjonen.

– Gyteforholda er sterkt forringa, mye av vannet er borte og det har vært mye graving og kanalisering, så nå det er dårlige forhold for gyting for laksen, sier Ola Tellesbø og Kjell Lund i Fiskeraksjonen for Surna. De har kjempa for vassdraget siden 1998, da Statkraft ønska å få et aggregat nr. 2 i Trollheim kraftverk.

Desperasjonsgyting

– Det som er den store utfordringa for laksen, er når den kommer opp til kraftstasjonen, for da er det lite vann ovenfor. Laksen kommer seg ikke forbi og blir stående der. Da kan vi få desperasjonsgyting under veldig dårlige forhold, i stedet for at den får gyte lenger opp der det er ei mer naturlig elv og mye bedre forhold, sier Kjell Lund.

Temperaturen på vannet

Også temperaturen på vannet ut fra kraftstasjonen er et stort problem, sier miljøvernleder i Surnadal kommune, Bodil Gjeldnes.

I dag blir det tappa bunnvann i magasina i Trollheimen som går gjennom kraftverket og kommer ut i elva.

På sommeren er det for kaldt i forhold til det som er naturlig, og på vinteren for varmt i forhold til det som er naturlig temperatur i elva. Dette er svært skadelig for yngel i vassdraget.

Elvebunnen må repareres

Krava som fremmes går også på habitatforbedrende tiltak. Det må gjenskapes gyteplasser og elvebunnen må repareres, sier Georg Solem.

– Et klassisk eksempel på alle elver som er regulert, er at elvebunnen med grusen blir altfor ensarta. Vi får ei unaturlig elv med for få flommer og for lite isgang Dette gjør at laksen ikke finner gode nok gyteplasser, og det blir for vanskelig å finne skjul for ungfisken som skal vokse opp. Dette er ikke alltid så lett synlig, men som oftest et stort problem nedenfor kraftverka, mener Solem.

Kommunene sammen i kampen for elva

– I de åra som har gått siden Trollheim kraftverk ble satt i drift, har vi erfart at drifta har store negative konsekvenser for Surnavassdraget og livet i elva generelt – og for anadrom fisk spesielt, sier miljøvernleder Bodil Gjeldnes. Derfor, når muligheten nå byr seg, og vi kan kreve endringer i konsesjonsvilkåra, så har vi grepet den.

De to nabokommunene som Surna renner gjennom – Rindal og Surnadal–har gått sammen om å kreve revidering av konsesjonen.

Surnadal og Rindal sin høringsuttale

– For det første har Norge et stort ansvar internasjonalt for å ivareta ville anadrome fiskebestander. For det andre har laks- og sjøaurefisket stor betydning som en ressurs i turistnæringa, både i Surnadal og Rindal i dag og har potensial til å bli enda større, sier miljøvernlederen. Her har vi store muligheter til å få tilbake et livskraftig og godt vassdrag.

Hun får støtte av de to fra Fiskeraksjonen:
– Får vi elva i en naturlig tilstand igjen, så vil fisket ta seg opp og turistlivet og næringslivet vil blomstre igjen, sier Kjell Lund og Ola Tellesbø.

– Dette ikke viktig bare for oss fiskere, men for hele bygda og surnadalssamfunnet og nabokommunen Rindal, sier Kjell Lund. I dag har vi problemer med hva vi skal tilby turistene, for elva Surna skal være selve motoren og drivverket i dette. Nå er vi felgkjørt og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Lund.

Surna først ut

Surna, som nasjonal lakseelv og med prioritet, er først ut av mange vassdrag som skal få revidert sine konsesjoner. Det betyr at vi legger føringer som vil skape presedens for de kommende revisjoner i en 40–50 andre vassdrag rundt om i Norge i åra som kommer, sier Kjell Lund.

(Saken fortsetter under bildet)

Optimisme lokalt

De to representantene for Fiskeraksjonen er nøkterne og realistiske til mulighetene for å nå fram, men har troa på at de skal få bedre forhold for laks og ørret i Surna i framtida.

– Er det for seint å sette inn tiltaka nå mer enn 50 år etter at konsesjonen ble gitt?

– Nei, nei–det er aldri for seint. Derfor er vi så innstilt på å ta denne kampen nå. For det fine med Surna, er at hvis den får de rette forholda, så vil elva reparere seg sjøl og laksen komme tilbake for fullt. Se høringsuttalen fra Fiskeraksjonen.

Arbeidet godt i gang

I NVE får de mye arbeid framover med å lage nye vilkår for kraftregulerte vassdrag. Blant de mange forholda de må vurdere er krafttapet som endringene kan føre til.

-Det er viktig å opprettholde mengden med fornybar energi, sier senioringeniør Eilif Magnus Brodtkorb. Det må balanseres hvor man velger å slippe vann og hvor det ikke er nødvendig å slippe så mye vann.

Brodtkorb sier det er vanskelig å sette noen dato for når en innstilling fra NVE kan foreligge om Surna. Dette er en sak de kommer til å prioritere og er en av de sakene som er kommet langt i NVE.

– Kanskje i løpet av neste år en gang, sier saksbehandleren i NVE. Olje- og energidepartementet tar den endelige avgjørelsen om hva som blir de nye vilkåra for Surna og andre vassdrag som får revidert konsesjonene.

Surnadal og Rindal sin høringsuttale