I dag starter Arbeiderpartiet valgkampen for fullt. Det blir en svært spesiell valgkamp for partiet og partiets ungdomsorganisasjon som er i dyp sorg etter terrorangrepene 22. juli.
Mange Ap-politikere har gitt uttrykk for at det blir veldig tungt å gjennomføre en valgkamp etter de grufulle angrepene i Oslo og på Utøya der til sammen 77 personer ble drept.
Angrepene er blitt omtalt som et angrep på vårt demokrati, og de verdiene vi står for. I realiteten var dette et målrettet angrep på Arbeiderpartiet og AUF, og det de to organisasjonene står for.
Arbeiderpartiet har steget til værs på meningsmålingene etter terrorangrepene 22. juli. I enkelte av målingene har Ap økt med inntil 10 prosentpoeng.
Sympati og Jens-effekt
Utslagene skyldes delvis sympati, og delvis er det en "Jens-effekt" som følge av måten statsministeren har taklet situasjonen på.
Det store spørsmålet nå er om denne effekten vil holde seg frem til valget 12. september. Lørdag kom den første målingen med tilbakegang for Arbeiderpartiet etter 22. juli-tragedien.
Arbeiderpartiet kan ikke melde seg ut av valgkampen dersom partiet skal holde på velgerne. Det er neppe mulig å sørge seg til valgseier.
Sympati betyr vanligvis lite i et valglokale. Velgerne er rasjonelle. De ser på hva de vil ha og hva de kan få når de stemmer. Og i kommunevalget er det lokale personer, lokale saker og – til en viss grad – lokal geografi som avgjør valget.
Dersom den lokale Ap-toppen ikke når frem til velgerne er ikke "Jens-effekten" så mye verdt.
Kampen om ordførermakta
Arbeiderpartiet fikk et gjennombrudd som ordførerparti i Møre og Romsdal i 2007. Valget skaffet Ap hele 11 ordførere. Dette var en ny situasjon for partiet som ofte har gått tapende ut av ordførerkampen her i fylket.
Det er langt fra gitt at Arbeiderpartiet klarer å gjenta bedriften fra 2007.
Alt tyder på fortsatt Ap-ordfører i Kristiansund, Sunndal, Surnadal og Norddal. I de øvrige kommunene er kampen om ordførermakten mer eller mindre åpen.
Kampen om velgerne de neste tre ukene vil derfor bli avgjørende for hvor mange ordførere Arbeiderpartiet klarer å skaffe seg de neste fire årene.
Stoltenberg og valgkampen
Fra og med i dag går Jens Stoltenberg aktivt inn i valgkampen. Det blir også et spenningsmoment. En radikal omstilling.
Stoltenberg har vist stort lederskap under og etter 22. juli-tragedien. Stoltenberg har i fire uker vært alles statsminister. Han har også vært opposisjonens statsminister i en ekstrem situasjon. Hans viktigste oppgave har vært å samle nasjonen på tvers av alle motsetninger.
Nå blir han statsminister for Arbeiderpartiet. I de neste tre ukene er det jobben hans å vinne velgere for det partiet han representerer.
I politikken vil dette – grovt tegnet – skje gjennom bruken av to retoriske strategier: Selvhevdelse og angrep. Dette er noe statsministeren har holdt seg unna i de fire ukene som har gått etter terrorangrepene 22. juli.
Hvordan vil Jens Stoltenberg håndtere dette dilemmaet når partiene nå skiller lag frem mot valgdagen? Taper Arbeiderpartiet dersom Stoltenberg og Arbeiderpartiet går til angrep på de andre partiene etter fire uker med nasjonal borgfred? Eller vil Arbeiderpartiet rendyrke rollen Stoltenberg har opparbeidet seg som landsfader i løpet av den krisen landet har vært gjennom?
Klarer Arbeiderpartiet å videreføre ”Jens-effekten” gjennom de neste tre ukene?
Det kan oppleves som umoralsk og skamløst å stille slike spørsmål. Samtidig vil det være feil å late som om dette ikke var et valg med konsekvenser for de neste fire årene.
Det er dette renessansetenkeren Niccolò Machiavelli skriver om i den beryktede boken ”Fyrsten” og sine bøker om den romerske republikken: Makten må erobres. Makten må bygges. Makten må forsvares.
